Den europeiske papirhæren

Den franske regjeringen og EU presser på for mer privatisering i Frankrike, men alt tyder på kostnaden for fellesskapet ved konkurranseutsetting er langt høyere enn de forventede fordelene.

Den britiske generalmajoren Charles Richard Stickland omfavner den spanske viseadmiralen Antonio Martorell under en seremoni 29. mars for å markere flyttingen av hovedkvarteret for EUs sjømilitære Operasjon Atalanta fra Storbritannia til marinebasen Rota i Spania, som følge av Brexit. FOTO: JORGE GUERRERO, AFP / NTB SCANPIX.

«Vi klarer ikke å beskytte europeerne hvis vi ikke bestemmer oss for å ha en reell europeisk hær», sa Frankrikes president Emmanuel Macron til tv-kanalen Europe 1 den 6. november. «Russland står ved våre grenser og har vist at det kan være truende […] derfor må vi ha et Europa som kan forsvare seg mer alene og mer suverent, uten å være avhengig av USA.»

13. november fulgte den tyske forbundskansleren Angela Merkel etter. I en tale til EU-parlamentet mente hun at EU måtte «utarbeide en visjon som gjør at vi en dag kan etablere en ordentlig europeisk hær». Hun foreslo nok en gang å opprette et «europeisk sikkerhetsråd» med rullerende lederskap hvor «viktige beslutninger skal kunne tas raskt», og mente også at EU her måtte vurdere å forlate sitt prinsipp om enstemmige beslutninger. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal