Tyske svingdører

Tysklands gamle mestere i svingdør møter nå hard konkurranse fra en ny generasjon utålmodige opportunister.

Den 10. februar publiserte den tyske næringslivsavisen Handelsbatt et ufrivillig bidrag til debatten om populismens framvekst i Europa: Julia Reuss, stabsjefen til Tysklands digitaliseringsminister, annonserte at hun var blitt rekruttert til Facebook som selskapets sjeflobbyist i Sentral-Europa. Reuss, som har hatt i oppgave å kontrollere Silicon Valley-selskapene, skal nå «organisere utvekslingene mellom det amerikanske selskapet og de politiske beslutningstakerne». Kontaktnettet hennes gjør ansettelsen til en strategisk investering (hvor mye investeringen koster er ikke kjent): Facebook anklages for tiden for å ta næringsgrunnlaget fra aviser, selge folks privatliv og forgifte den offentlige debatten, og det i så stor grad et det er blitt moteriktig å opplyse om at man stenger kontoen sin, slik De Grønnes leder Robert Habeck gjorde i januar 2019. Derfor forsøker Facebook med alle midler å fikse omdømmet sitt i Tyskland.

Reuss har doktorgrad i statsvitenskap og er medlem av den liberalkonservative tenketanken United Europe, sammen med en rekke ledende politikere, næringslivsledere og intellektuelle. I mars 2017 deltok hun på en konferanse om populisme i regi av tenketanken, hvor de diskuterte «hvorfor sentrumspartiene sliter med å formidle håp når de blir utfordret av populistpartier». For som alle vet er det jo disse partiene som truer demokratiet med sitt evinnelige mas om at elitene er kjøpt og betalt. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Lille Sparta på krigsstien

Neste sak

Etiske problemer for Belgias alternative bank

Mer Tyskland

For lønnsomme sykehus

Langt fra det idylliske inntrykket utenlandske medier har gitt under koronakrisen, lider det tyske helsevesenet av stor mangel på midler og personell.

Da Tyskland ville pynte på omdømmet

Etter andre verdenskrig bidro Vest-Tyskland til byggingen av staten Israel for å pynte på omdømmet sitt. Slik fikk Vest-Tyskland en sentral, men lite kjent rolle i Midtøsten.

Frigjøring og annektering

For østtyskerne er Berlinmurens fall en fortelling om politisk frihet og frigjøring fra et forhatt regime, men også en fortelling om et land og et folk som ble avviklet og økonomisk ruinert.

Avviklingen av et samfunn

Så snart Den tyske demokratiske republikk (DDR) var innlemmet i Forbundsrepublikken Tyskland (DBR), forsvant ikke bare landets institusjoner og økonomi, men også forlag, kinoer, tv-kanaler, radiostasjoner, artister og navn på gater og offentlige bygg i løpet av få år. Tidligere statskontrollerte aviser og magasiner ble privatisert og kjøpt opp av vesttyske forlag. Også utdanningssystemet, gratis adgang til kulturtilbud og barnehager ble utradert.

Gammel gjeld og store overskudd

I DDR tilhørte alle selskaper staten og betalte eventuelle overskudd til den. Når staten tilførte kapital til et selskap, ble det som regel bokført som lån fra bankregnskapene. Under gjenforeningen besluttet de vesttyske byråkratene å omgjøre disse nedtegnelsene til reell gjeld som de allerede blodfattige selskapene måtte betale tilbake til bankene.

0 kr 0