Autoritær byutvikling i Kairo

I sentrum av Kairo har den berømte promenaden langs Nilen – der hovedstadens innbyggere går for å få seg litt frisk luft sammen med familien, eller for å drukne i mengden av forelskede som ikke har noe annet sted å være – blitt ombygget. Mamshaa, «promenaden», har fått det villedende navnet Ahl Misr, «Egypts folk». For ombyggingen har på ingen måte vært for folket. Bredden av Nilen har nå fått to nivåer: et område øverst langs veien som er tilgjengelig for alle, nær bilene fanget i zahma, «syltetøyet», som de enorme trafikkorkene i Kairo kalles. Og et annet nede langs vannkanten med en striglet promenade med trær, restauranter, kafeer og flytebrygger for små private yachter og taxibåter. Her må man betale 20 egyptiske pund (7 kroner) per person for å komme inn, i et land der minstelønna er 3500 pund (1230 kroner) i offentlig sektor og 2700 pund (950 kroner) i det private.

Vaktposter hver hundrede meter selger billetter og utfører kontroller. På promenaden er det overvåkningskameraer hver tjuende meter. Hvis du nærmer deg rekkverket som skiller disse to verdenene, selv om det bare er for å kikke litt, vil en sikkerhetsvakt raskt dukke opp og fortelle deg høflig, men bestemt at du må holde deg unna. Den gemene hop får ikke lov til å få et innblikk i de rikes verden. Det er slutt på å ta en sigarett langs elva på kvelden, slutt på kvelder med venner på campingstoler, slutt på å se felukkene seile forbi med dunkende musikk. Disse mer folkelige elvefestene har gradvis veket plassen for roligere og mer selektive småbåter. «Med byggingen av de nye strøkene, høyhusene og disse nye elvepromenadene kan vi ikke lenger se elva», sukker «Selim». For denne Kairo-patrioten, som ønsker å være anonym, er Nilen byens ryggrad og en viktig del av den egyptiske identiteten. (…)