ITTs spektakulære vekst og fall

To uker etter Augusto Pinochets blodige kupp mot Salvador Allende 11. september 1973 mottok New York Times en anonym telefon sent på natta. «Noter dette, for jeg kommer ikke til å gjenta det», sa stemmen i telefonen. Et tips. Noe stort skulle snart skje. «Om femten minutter vil en bombe gå av i bygget til ITT-America.» Så la innringeren til: «Det er hevn for forbrytelsene ITT har begått mot Chile.»

På den tiden var teknologigiganten ITT (International Telephone & Telegraph) nummer ni på Fortunes liste over verdens ti største selskaper. I styret satt blant andre en tidligere CIA-direktør og en tidligere verdensbanksjef – nettopp de folkene som krevdes for å styre den amerikanske hærens største underleverandører gjennom Vietnamkrigen. Selskapet var stolt over sin posisjon i det militærindustrielle komplekset. «For å se i mørket, se med ITT. Natta tilhører ikke lenger geriljaen», erklærte en reklame for selskapets nattkikkerter i 1967, samme år som århundrets mest kjente geriljakriger, Ernesto «Che» Guevara, ble drept i Bolivia. (…)