Alliansefrihetens øyeblikk

I september 1973 vedtok bevegelsen av alliansefrie stater å skape en «ny økonomisk verdensorden». Men andre hendelser samme år druknet det ambisiøse prosjektet.

september 2023
Jawaharlal Nehru (India), Kwame Nkrumah (Ghana), Gamal Abdel Nasser (Egypt), Sukarno (Indonesia) og Josip Broz «Tito» (Jugoslavia) på det første toppmøtet til bevegelsen av alliansefrie stater i Beograd i 1961. Foto: Ukjent, Museum For Jugoslavisk Historie I Beograd / NTB.

Et bredt smil lyser opp Houari Boumediènes vanligvis alvorlige ansikt. Med en stor Havanna-sigar i hånda legger den algeriske lederen ikke skjul på at han er fornøyd med å lede avslutningssesjonen på det fjerde toppmøtet for de alliansefrie statene, som fant sted i Alger fra 5. til 9. september 1973. 75 land deltok på møtet, i tillegg var over tretti internasjonale organisasjoner og frigjøringsorganisasjoner til stede – blant annet Yasir Arafats PLO – og elleve inviterte ikke-medlemmer, deriblant Sverige og Østerrike.

Åtte år tidligere hadde mange av statslederne i den progressive leiren vendt Boumediène ryggen etter at han avsatte president Ahmed Ben Bella i et kupp. Nå var han på likefot med skikkelser som Cubas Fidel Castro og Jugoslavias Tito. Men Boumediène var først og fremst fornøyd med at toppmøtet var blitt en ideologisk suksess, og at Algerie hadde fått gjennomslag for sitt syn om at det var avgjørende å prioritere utviklingsspørsmål. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal