Hvem gransker granskerne?

De fleste artikler om korrupsjon baserer seg på samme kilde: undersøkelsene til Transparency International. Organisasjonen ble grunnlagt i 1993 av tidligere regiondirektør i Verdensbanken, Peter Eigen, sammen med blant andre den tidligere amerikanske etterretningsagenten Michael J. Hershman, kommunikasjonsrådgiveren Frank Votel med bakgrunn fra Verdensbanken og nå avdøde George Moody Stuart, som hadde tjent seg rik i sukkerindustrien. I sine hovedundersøkelser kartlegger Transparency International ikke den faktiske korrupsjonen i økonomiske termer for hvert land. I stedet utarbeider organisasjonen en indeks over innbyggernes oppfatning av korrupsjonen, som danner grunnlaget for Corruption Perceptions Index (CPI). Undersøkelsene blir utført av private virksomheter eller andre

Kandidatene

Første runde i det franske presidentvalget finner sted 23. april. De to kandidatene med flest stemmer går videre til andre runde 7. mai.

Krigsrus

Den franske regjeringen trapper opp angrepene mot IS i Syria etter angrepene i Paris. Etter flere tiår med katastrofale intervensjoner i Midtøsten bør vi stoppe opp og spørre oss hvor legitim og effektiv krigspolitikken er.

Charlie Hebdo

Angrepet mot Charlie Hebdos kontorer 7. januar 2015 hadde som mål å drepe journalister og tegnere på grunn av deres meninger. Alle oss som forsvarer ytringsfriheten er i sorg og hele det franske samfunnet er skremt. Redaksjonen i Le Monde diplomatique sender våre kondolanser til ofrenes familie og deres venner, og vår solidaritet. Massakren bidrar til en spennings- og fryktstrategi med, dessverre, velkjente elementer: kvasi-religiøs fanatisme, rop om «sivilisasjonskonflikt», utradering av offentlige friheter under illusoriske påskudd om å garantere alles sikkerhet og vinne «krigen mot terror». En avgjørende kamp er i gang, kampen om selve definisjonen av bruddlinjene i det franske

Den amerikanske 
prinsippdebatten

Det reformistiske American Federation of Labor (AFL) var i opposisjon til det revolusjonære Industrial Workers of the World (IWW) og Socialist Party of America. I sentrum for konflikten sto et spørsmål: Skal fagforeningene forsvare arbeidernes umiddelbare interesser eller forberede dem på en langsiktig politisk kamp?

Rådville tamiler etter Tigrenes fall

I juni stoppet den srilankiske regjeringen en FN-delegasjon som skulle granske anklager om brudd på menneskerettighetene da hæren knuste Tamiltigrene i 2009. President Mahinda Rajapaksa har styrket sin makt og avviser enhver dialog med tamilene, som frykter de vil bli kolonisert av den singalesiske buddhistmajoriteten.

De bortskjemte lønnsmottakerne

Offentlig ansattes lønninger skal i snitt kuttes med fem prosent i Spania og tolv prosent i Hellas. I Irland kan lønnskuttene bli på hele 20 prosent. Og snart er det Storbritannias tur. Samtidig rammes også ansatte i privat sektor. For å komme oss ut av krisen må vi redusere lønnsutgiftene, sier våre politiske ledere. Det har de kanskje rett i, men det kan virke som de kutter i feil lønninger.

Ulveflokken hjemsøker Europa

Finanssektoren må underlegges en hestekur, bonuser må kuttes og dens rolle i Europa må reduseres. EU trenger en sterk sentralbank og et integrert skattesystem. Kort fortalt, for å redde Europa må man gjøre alt det som ikke engang vurderes i dag.

Spalteplass, por favor

Finanskrisen og nedskjæringer i dansk, norsk og svensk presse rammer skandinaviske korrespondenter i Latin-Amerika. De er kontraktløse, men fortsatt optimistiske på egne og kontinentets vegne og håper på mer konsekvent dekning av et kontinent som for det meste ignoreres i skandinaviske medier.

Allemandsret før digital ophavsret

Fra Argentinas græsrødder til parlamentarikere florerer heftig debat om ny medielov, der øger statskontrollen men også pluralismen over de private monopoler. Men hvis et flertal af borgerne ikke har økonomiske og kognitive ressourcer til at drage nytte af lovændringen, er al snak om demokratisk, juridisk eller digital over/underskud sekundær.

Motorsagmassakren i Indonesia

Regnskogen på Sumatra i Indonesia minker. Årsak nummer én: monokulturen med oljepalmer. Palmeolje er tradisjonelt brukt i mat og kosmetikk, men har nylig funnet et annet bruksområde ? som biodrivstoff. Mellom 1998 og 2007 har Indonesia offisielt utvidet dyrkingsområdet for oljepalmer fra tre millioner til sju millioner hektar.

Fri forurensning for Australias kullindustri

«Verden er på vei ut av krisen,» hevder IMF-direktør Dominique Strauss-Kahn. «Med unntak av arbeidsledigheten». En detalj. I Australia er utsiktene på arbeidsmarkedet dystre. Så dystre at kampen for miljø og helse ofte havner i andre rekke. Som i Gladstone.

Sidste endestation for Argentina?

Er vejen frem for Argentinas økonomi belagt med togskinner og genopbygning af Sydamerikas tidligere største jernbanenet? De sidste 20 års afmontering af det argentinske jernbanenet er symptomatisk for en national afmontering af Latinamerikas tidligere mest udbyggede velfærdsstat.

Befri mig for en presse

I Sydamerika er sammenstød mellom venstre-regeringer og pressen dagligdag. Af den grund har Bolivia lanceret en statslig avis. Le Monde diplomatique har spurgt to eksperter i Bolivia om årsagerne til interessekonflikten mellem magthavere og presse.

På sporet af den nye venstrefløj i Sydamerika

Den argentinske journalist José Natanson har taget pulsen på de sidste par års mere eller mindre venstredrejede regeringer i Sydamerika. Hvad ligger der bag, kan de overholde fremover, hvorfor har de til forskel fra den tidligere venstrefløj styr på statsfinanserne? Natansons La nueva izquierda (Det nye venstre) er en roadbook, en rundrejse, til Argentina, Brasilien, Chile, Ecuador, Paraguay, Peru, Venezuela og Uruguay.

Fra statshemmelighed til familiehemmelighed

Den argentinske forfatter Uki Goñi håber med hans reviderede udgave af The Real Odessa: Smuggling the Nazis to Perón´s Argentina på en kædereaktion, der får familier verden over til at træde frem med hemmeligheder om nazisternes krigsforbrydelser.

Reformer af mennesker og medier

Argentinas vej mod mindre ulighed, økonomisk, socialt og kulturelt, er belagt med en ny medielov som første skridt mod mere bevidste og i sidste ende demokratiske borgere. Og medier. Nuværende medielov er en arv fra diktaturet 1976?83, som forsterker mediemonopolerne i et land uden debat om medierne.

Argentinas medie-bårede konflikt

De sidste fem måneder har samtlige presserende politiske beslutninger i Argentina blevet paralyseret af en konflikt om eksportskatter på råvarer. Mediekarusellen har gjort sit til, at hvad der begyndte som et teknisk spørgsmål om procentdele for eksportafgifter er blevet til et mistillidsvotum for den unge Cristina-regering.

Der selv eliten stemte venstre

20. april ble «De fattiges biskop» Fernando Lugo valgt til president i Paraguay. Dermed endte han hegemoniet Coloradopartiet har hatt siden 1947. Alliansen han gikk til valg med innholdt flere venstrepartier som ikke er redde for å kalle seg «sosialistiske». Likevel støttet de øverste sosiale sjiktene Lugo. Vil nok et søramerikanske land vendes mot venstre? Le Monde diplomatique har besøkt Paraguay.

Lex Colombia

I de sydamerikanske medier er konspirationsteorierne mange i lyset af forårets optræk til krig mellem Colombia og Ecuador/Venezuela. Konflikten kan være et første tegn på en større og måske væbnet konflikt om Sydamerikas naturressourcer. Samtidig viser den også det første tegn på et nyt Sydamerika. Le Monde Diplomatique har set på USAs, Brasiliens og Colombias roller ifølge udvalgte medier.

Sydamerikas kaotiske mediebilleder

Uanset form, indhold og rækkevidde har de alle en agenda: At vise usete, men relevante sider af samfundet, for at skabe et bredere perspektiv og til tider gi bud på problemer og løsninger i den tredje verden. Hvilken rolle spiller de alternative medierne i Sydamerikas politiserede mediebillede?

Ytringsfrihed og narkojournalistik

Det talte og skrevne ord bliver ofte påvirket og til tider stærkt manipuleret af det samfund pressen skal informere om. Le Monde diplomatique kigger på Argentina, Colombia og Venezuela, hvis respektive presse er vidt forskellige på grund af det nationale politiske klima og den økonomiske virkelighed. Medierne er forholdsvis frie i Argentina, todelt og forvrængende i Venezuela og potentielt livsfarlige i Colombia.

1 2 3 17