Voksen frykt for ungdomstiden
Netflix-serien Adolescence har blitt hyllet for å ta opp de mange utfordringene dagens tenåringer opplever med en digital verden som blir stadig mer giftig. Men den snakker først og fremst til engstelige foreldre.
Den sidste rejse
Yojiro Takitas japanske Oscar-vinder Depatures er en fredfyldt og værdig film, der på elegant vis mimer det på engang makabre og dog smukke arbejde, filmens hovedperson bestrider. Sentimentalitet og patos truer dog filmen og gør den indimellem en anelse selvsmagende.
Bånd og røtter
Michael Hanekes Det hvite båndet presenterer seg som en allegori over årsakene til nazismens utbrudd i Tyskland, der det lutheranske disiplineringsregimet gir stoff til en besynderlig krimgåte.
Manifest for miksefest
Opphavsretten drepes sakte av medienes utvikling. Nå kaster også filmskapere seg på samplebølgen.
Forførelse på fransk
Franske filmer har i år oversvømt norske kinoer, etter noen år med påfallende fravær. Vi har sett på noen av de nye franske filmene som kommer på kino i november. Har fransk filmkunst blitt mer aktuell?
Der miljøer mødes
Endnu en fransk film prøver at udforske skolevæsenet. Det slipper den ikke specielt godt afsted med. Derimod står den stærkt i sin skildring af en ung piges opvækst i et parisisk arbejdermiljø.
Erin Brockovich’ lillebror
Steven Soderbergh er en svært uforutsigbar regissør med så stilistisk og innholdsmessig ulike filmer som Sex, Lies and Videotape, Kafka, Ocean’s Thirteen og filmatiseringen av Che Guevaras liv som revolusjonær. Utvider The Informant!, som handler om en av USAs mest profilerte varslere, repertoaret enda mer?
Hvad er normal her?
I sin granskning af begrebet normalitet falder The Soloist til jorden. Den står lidt stærkere som skildring af skizofreni, men ikke desto mindre er helhedsindtrykket en noget kedsommelig og ligegyldig affære.
Om å slutte fred med fortiden
I Brutte omfavnelser leverer billedmesteren og «følelsesatleten» Pedro Almodóvar enda mer intenst melodrama og billedprakt enn tidligere. Men filmen er først og fremst et forsøk på å reflektere avstanden mellom tidlig 90-tall og sent 00-tall, inkludert en til tider briljant og blendende oppsummering av Almodóvars karriere.
Jeg har altid ønsket mig berømmelse
Med inspiration fra Stanley Kubrick forsøger Nicolas Winding Refn i den biografiske film Bronson at fortælle en relevant beretning om Englands mest berygtede forbryder. Desværre mangler filmen både præcision og indlevelse og ender med at fremstå som en forholdsvis hul, voldsdyrkende genrestudie.
«Anarki er viktig i kunsten»
Britiske Alan Parker er en av vår tids mest allsidige regissører. Le Monde diplomatiques Truls Lie møtte filmskaperen for en samtale om filmkunstens politiske potensial.
Den kalde krigens bedrag
Under den kalde krigen brukte supermaktene de fleste midler i maktkampen. To nye bøker avslører den merkverdige skyggekrigen under vann.
Dokumentarfilm – et satsningsområde?
Har norsk dokumentarfilm et uutnyttet potensial som kan markere norsk film utover landets grenser? Norges dokumentarister ber om å bli sett av «Kulturløft 2», men hva mener bransjeaktørene trengs for å gi norsk dokumentar et internasjonalt løft? Er mer penger alt som skal til eller må bransjen organiseres annerledes?
NRK og uavhengig dokumentar
En tragisk personlig historie kan ikke være en forutsetning for å lage en dokumentar, sier Tore Tomter i NRK.
Kubricks nattodyssé
Eyes Wide Shut er en notorisk tvetydig film som fikk en lunken mottakelse da den først kom, og mange mente den var blitt gitt ut uferdig. Men i dag framstår filmen som langt mer vesentlig enn det meste av filmer som har blitt laget siden.
Hvad filmmediet kan bruges til
Med et imponerende DVD-bokssæt, der rummer hele 26 vidt forskellige avantgardefilm, opfordrer vi hermed læseren til at tage med på en rundrejse i filmmediets kringelkroge.
Er norsk dokumentar klar for verden?
I motsetning til norske spillefilmer har norske dokumentarer de siste årene markert seg internasjonalt. Er dette nisjen Giske bør satse på for å nå sitt mål om at norsk film skal hevde seg i verden?
Hjemlig, hemmelig
Philippe Claudel er en av samtidens mest lovende romanforfattere. Med Jeg har elsket deg så lenge (Il y a longtemps que je t’aime) gjør han en solid debut som spillefilmregissør.
De nye instruktører
Den Danske Filmskole har netop udklækket seks nye instruktører. Le Monde diplomatique har set deres vidt forskellige afgangsfilm og talt med de mere eller mindre talentfulde seks.
Fascist eller humanist?
Allerede tre måneder før Cannes-festivalen ble Clint Eastwood hedret med en æres-Gullpalme, en pris bare Ingmar Bergman har fått før ham. Skuespilleren og regissøren som på 1970- og 80-tallet ble betraktet som en reaksjonær B-skuespiller, hylles nå unisont av filmkritikere verden over. Er det Eastwood, samfunnet eller kritikerne som har forandret seg?
Omringet av globalitære regimer
Richard Brouillettes Encirclement bruker få visuelle virkemidler men er likevel en sterk og intens film om nyliberalismens mentalitetskontroll, -hjernevask og ideologisk konformisme.
«Hva skjedde med familien vår?»
«Jeg ville lage filmkunst, men jeg drømte aldri om så mye berømmelse og anerkjennelse som jeg har fått», sier Francis Ford Coppola i dette intervjuet om filmen Tetro som han viste under årets Cannes-festival.
I spillet kan du alt
Ben X tager favntag med den computerspillende og utilpassede teenager. Det er der kommet et fintfølt og rørende portræt ud af, som dog også har det med at fremstå lidt for naivt og moraliserende.
Nybølgens endeløse dønninger
Med liten respekt for konvensjoner og stor kunstnerisk frihet fornyet en ung generasjon filmskapere filmkunsten på slutten av 1950-tallet. Men selv om denne bevegelsen–la nouvelle vague–hadde en relativt kortvarig levetid, har den hatt en enorm innflytelse på fransk film. På godt eller vondt?
Haiti mon amour
Truls Lie dro tidligere i år til Haiti for å lage en dokumentar om den danske dikteren og filmskaperen Jørgen Leth. Les beretningen om reisen og landet.