Årets prisvinner ved festivalen i Angoulême, tegneserienes Cannes, er en fransk Borgen med humor. Quai D’Orsay forteller om forløpet opp mot Irak-krigen som vi aldri har lest det før, skrevet av en tjenestemann under pseudonym.
Franske serieskapere gjør opprør mot nestoren Joe Saccos framtredende figur i egne reportasjer. I Grand reporters er tegnerne fraværende i rutene, og fortellerståstedet er hos intervjuobjektene. Den imponerende antologien har et bredt globalt tilsnitt, men skildrer også marginaliserte grupper i Europa.
Paula Bullings dokumentarbok Im Land der Frühaufsteher om asylsøkeres kår i Tyskland har blitt en omdiskutert suksess. Amerikanske Leela Corman gjenskaper i Unterzakhn hundre år gammel immigrasjonsmytologi der integrering er erstattet av individualistisk erobring.
To tyske bøker gjør opp regnskap for krigen i Afghanistan. Fiksjonen Wave and Smile skildrer soldatlivet, mens dokumentaren Kriegszeiten undersøker hvordan krigen har endret det tyske forsvaret og utenrikspolitikken. Samtidig utgis tidenes sterkeste antikrigsserie på norsk: Jacques Tardis Skyttergravskrigen.
Den avdøde tegneserielegenden Harvey Pekars siste verk er et generaloppgjør med egen familie og staten Israel, mens en ny fagbok undersøker hva slags bilder tegneseriene gir av det jødiske, og hvordan jødiske serieskapere har formet superheltene.
Joe Sacco drøfter tegneseriejournalistikkens vesen og styrke i sin nye bok Journalism. Den seriejournalistiske metoden setter på spissen brytningen mellom idealet om objektivitet og en subjektivt farget fremstilling. Samtidig varsler den danske antologien Dokument at dokumentarismen også har nådd Norden.
Midtøsten-eksperten Jean-Pierre Filiu og stjernetegneren David B. forteller i bredt omfang historien om USAs relasjoner til regionen i Best of Enemies. Krimserien Metro fra Kairos undergrunn gir et mye nærere utsnitt, et par år før opprøret på Tahrirplassen.
Den franske fotografen Alain Keler har gjennom ti år fulgt romfolk i provisoriske leire, gettoer og på flukt. Bildene og utfyllende tegninger av Emmanuel Guibert tar oss fra Kosovo og Serbia til Italia og Frankrike. Reportasjeboka gir et sterkt portrett av Europas største etniske minoritet.
Solflekkaktiviteten kan forklare superheltenes popularitet, hevder den toneangivende manusforfatteren Grant Morrison. Det gir mer mening enn man skulle tro. Livsstilsguruen Deepak Chopra kaster seg på superheltbølgen med boka The Seven Spiritual Laws of Superheroes. Den er ikke til å tro.
Guy Delisles Jerusalem er en slentrende reisedagbok, på uortodoks vandring mellom den nysgjerrige turisten, den motivsøkende kunstneren og den hjemmeværende ektefellen. Boka er den prisbelønte tegnerens mest ambisiøse verk, utgitt på klodens mest kresne tegneserieforlag.
To år etter Deepwater Horizon-utblåsningen skildrer reportasjeboka Oil and Water oljeutslippets konsekvenser for Louisiana-kysten, mens en tysk tegneserie spekulerer i hva som var den egentlige årsaken til Alexander Kielland-ulykken.
Krimserien No Pasarán fra den spanske borgerkrigen og pilotdramaet Mezek fra den arabisk-israelske krigen skildrer idealistenes krig fra hver sin ideologiske kant. Selvbiografien Bye Bye Babylon flytter blikket til krigens konsekvenser.
En prisbelønt tegneserieroman og en ny dokumentarbok skildrer hver sin epoke i afrikansk historie, med to markante kvinneskikkelser som ståsted.
Aya
tar oss med til Vest-Afrikas Paris på 1970-tallet.
Abina and the Important Men – A Graphic History
skildrer en rettssak mot slaveri hundre år tidligere.
Høyreekstreme partier i Tyskland, Østerrike og Ungarn har gått til valg med hatefulle tegneseriehefter. En ny tysk fagbok dokumenterer hvordan høyreekstremister bruker tegneserier som propaganda. En amerikansk bok setter fokus på fraværet av afroamerikanere i tegneseriene.
Kina satser på eksport av tegneserier og animasjon. Budskapet i serierutene er at landet vil være en stormakt for seg selv. Et kinesisk liv og Understanding China Through Comics viser et innovervendt Kina som er opptatt av egne problemer.
Frank Miller retter et kjeveknusende angrep mot islam i superheltserien Holy Terror. Millers nye helt The Fixer, en krysning av Batman og Dirty Harry, setter seg fore å knekke Al-Qaida. Samtidig utgis tegneserieversjonen av raidet mot bin Laden. Hva er mest tvilsom propaganda: superheltfantasi eller dokumentarisme?
Norske serieskapere minnes 22. juli-terroren i antologien 22.07–En bok om dagen som landet vårt aldri glemmer. De fleste seriene er spontane øyeblikksbilder og sinnsstemninger, men boka har også satiriske og humoristiske bidrag.
Utskjelt politisk pornografi utløste tegneserienes franske revolusjon. To av sjangerens klassikere er aktuelle i nye utgaver. Eventyrserien Epoxy (1968) er for første gang oversatt til et skandinavisk språk. Samtidig er den «sovjetiske» undergrunnsserien Octobriana videreført i en helt ny versjon.
Nesten enhver moderne storby er tema for en tegneserie. Både historisk, innholdsmessig og i uttrykk er tegneserien nært knyttet til storbyen. Uten storbyen, ingen tegneserie.
Han er Simpsons-skaper Matt Groenings favoritt. Med satiriske striper, karikatur-tegninger og selvbiografi har tegneren Lat vært en av Malaysias fremste nasjonsbyggere. I sekstiåringens jubileumsår har hovedverket Kampung Boy blitt musikal i Kuala Lumpur.
Mens rasisme og kjønnsdiskriminering er uakseptabelt, er de psykisk syke fritt vilt for fordommer og latterliggjøring, hevder den britiske serieskaperen Darryl Cunningham. Med Psychiatric Tales, basert på egne erfaringer, har han satt seg fore å avmystifisere psykiske lidelser. Mens psykoterapeuten Philippa Perry skildrer terapeutisk praksis og teori i boka Couch Fiction.
Omveltningene i Egypt har endret den tegnede satiren. I februar publiserte den anerkjente avistegneren Sherif Arafa sin første stripe med Hosni Mubarak.
De økonomiske nedgangstidene inntar superheltuniverset i amerikanske The Adventures of Unemployed Man. Etter å ha fått sparken fra supergruppen sin, tar bokas helt avstand fra sin gamle individualistiske retorikk og gjenoppstår som den systemkritiske Unemployed Man. Superheltsatire om finanskrise og nedgangstider er mer relevant enn man skulle tro. Sjangeren vokste ut av den store depresjonen på 1930-tallet.
Tyske Le Monde diplomatique har i flere år viet baksiden til ny tegneseriekunst, siden i sommer har vi i Norge viet midtsidene våre til serieformatet. Nå er også franske Le Monde diplomatique ute med en tegneseriespesial som viser en spennende nyorientering i seriekunsten.
