Tegneserie – Side 6

Den beryktede selvbiografen Harvey Pekar har laget tegneseriedokumentar om det amerikanske studentopprøret på 60-tallet. Selv om organisasjonen kollapset like brått som den oppsto, kom den til å prege samfunnsutviklingen gjennom blant annet kvinnebevegelsen, kampen for homofiles rettigheter og miljøbevegelsen. Men hvor revolusjonære var egentlig studentrebellene?

Tegnefilmserien Lil’ Bush beskrives som «Rakkerungene med atomvåpen». Ved å karikere Bush-administrasjonen som kranglevorne småunger, gjør tv-serien sitt beste for å trampe ned siste rest av George W. Bushs ettermæle som president. Men er den for sent ute?

Humanitære Canada står for fall i en ny samling tegneseriereportasjer. I boken Extraction! rettes det et kritisk fokus på bergverksnasjonens aktiviteter innenfor utvinning av gull, bauksitt, uran og olje. Hva kan tegneserieskapere tillate seg, hvis de samtidig vil gjøre krav på journalistisk integritet?

Klimaendringene setter spor i vidt ulike animasjonsfilmer: Internasjonale miljøorganisasjoner lager filmer som skal vise konsekvensene av klimaendringer og motivere til handling. En ny musikkvideo behandler temaet på surrealistisk vis. Og en kinoaktuell japansk familiefilm skildrer klimakampen allegorisk som en fantasyfortelling.

Den franske tegneserien Muchacho er en dannelseshistorie av stort format, der den unge hovedpersonens modning og Nicaraguas politiske omveltninger på 70-tallet kløktig utdyper hverandre. Den latinamerikanske jungelen har aldri vært varmere, fuktigere og mer sensuell enn i Emmanuel Lepages utsøkte fargetegninger.

NRKs nye talkshow Halvseint er kløktig karikert, herlig antiautoritært og fritt for snakkeprogrammers alminnelige selvhøytidelighet. Programmet er høstens gledeligste satireoverraskelse. Men egenreklamen om at dette er verdens første animerte talkshow er pinlig historieløs.

Etter den verdensomspennende suksessen med Kirikou-filmene, har franske Michel Ocelot laget en ny barnefabel om vennskap og fred. Azur og Asmar er hans mest direkte politiske film så langt. Den er et eventyr om toleranse på tvers av etniske og religiøse skillelinjer, eller for å si det med filmens troskyldige barneståsted: hvorfor kan ikke kristne og muslimer bare være venner?

TV-serien The Simpsons har harselert med meninger og nykker på tvers av den politiske skalaen. Nå er The Simpsons Movie kommet. Med filmformatet er både handlingsuniverset og de tematiske ambisjonene oppgradert. Men med kinolanseringen tar The Simpsons samtidig det endelige steget inn i konsumentkulturen serien har gitt inntrykk av å kritisere.

Marjane Satrapi har laget tegnefilm av den suksessrike selvbiografien Persepolis. Filmen var gullpalmenominert i Cannes, og med Steven Spielbergs produsenter på laget står den foran en omfattende internasjonal lansering. Persepolis gir et unikt innsyn i iransk kultur, politikk, religion og sosiale liv, samtidig som Satrapi forteller en allmenngyldig oppveksthistorie.

Tegneserieboken Fotografen blander reportasjefotografier og tegneserieruter i en nyskapende dokumentaropplevelse. Tegneseriereportasjer er en relativt ny sjanger, men er en av de mest interessante trendene i moderne tegneserier.

I den japanske økofantasy-filmen Origin kaster genmodifiserte trær menneskeheten ned fra toppen av næringskjeden. Mens postapokalyptiske eventyr forsvant med 80-tallet i vestlig populærkultur, er det industrielle samfunnets sammenbrudd et av japanernes yndlingspremiss.

Nyhetskanalen Aljazeeras nettsatiriker Shujaat Ali har provosert fram sensurfremstøt fra Washington og angrep fra bevæpnede islamister. Med et internasjonalt blikk og markant ikke-vestlig ståsted er han et realt lynnedslag i politisk flashanimasjon. Tegningene var en reaksjon på det Ali oppfattet som religiøs legitimering av voldsbruk. Det ble stort oppstyr, og islamske aktivister angrep avisens kontorer med full bevæpning. En filmsnutt som viste døde amerikanske soldater og en annen med drivstofftanker lagt over de kollapsende tvillingtårnene, førte til klager fra myndighetshold i Washington og filmene ble fjernet fra nettsiden.

TEGNESERIER. Forbudt av nazistene, glemt i tegneseriehistorien–hyllet av Thomas Mann. Den samfunnskritiske treskjæreren Frans Masereel foregrep med sine bilderomaner de moderne voksentegneseriene. Nyutgitte The City, opprinnelig fra 1925, er en suveren skildring av Weimar-Tysklands kontraster og spenninger.

Svenske Liv Strömquist lager fanzineserier på sitt beste.

TEGNESERIER. Som et av de første offisielle politiske dokumentene noensinne utgis nå 11. september-rapporten som tegneserie. Målsetningen er å gjøre teksten mer tilgjengelig og nå ut til nye grupper lesere. Tegneserieversjonen tilfører ikke noen nye analyser eller kritiske perspektiver, men er engasjerende og pedagogisk lagt opp. Den er også en påminnelse om sviktende oppfølging av rapportens anbefalinger.

nettserien Shooting War angriper der de etablerte avistegneseriene ligger lavt. Med handling i år 2011 er serien et satirisk bombardement av «krigen mot terror», men diskuterer også nyhetsformidlingens kår når alle skal blogge.

TEGNESERIER. De siste årenes råeste nordiske satireserie er Jørgen Bitschs OverDanmark. Nå er stripene samlet i eget album, en tragikomisk kavalkade over absurd retorikk, grådighet og manipulasjon. En usedvanlig oppsummering av dansk politikk i perioden 2003-5.

The Israeli Anti-Semitic Cartoons Contest.

Tegneserier. José Bové må dø er tittelen på franske Juls humorserie der et storkonsern vil tjene penger på dukker av den velkjente alternativanføreren. Serien er en overraskende bestselger i hjemlandet, men har også blitt kritisert for å være både uansvarlig og direkte farlig.

TEGNESERIER. Det israelske serieskaperkollektivet Actus Tragicus forteller frodig om terrorfrykt, myndighetenes manipulasjon og Holocaust som inntektsgrunnlag. Vi har sett på de viktigste utgivelsene gjennom kollektivets ti år.