
Myter og fakta om Afrikas gjeld
Dårlig statistikk og manglende åpenhet fra kreditorer som Kina gjør det vanskelig å slå fast hvor stor gjelden til de afrikanske landene er.
Dårlig statistikk og manglende åpenhet fra kreditorer som Kina gjør det vanskelig å slå fast hvor stor gjelden til de afrikanske landene er.
9. mars skal sørkoreanerne velge etterfølgeren til president Moon Jae-in. Hans fem år som landets leder har vært preget av forsøkene på å bedre forholdet til Nord-Korea. Men valgkampen har handlet mest om skyhøye boligpriser og en urovekkende gjeldsvekst.
I 2015 fryktet europeiske politikere og kommentatorer at Hellas’ gjeld ville ramme alle europeere. I dag er gjelden enda høyere, uten at noen synes å bry seg. Kan det ha en sammenheng med hva den greske regjeringen bruker pengene på?
Veksten i finansmarkedene og økningen i offentlig gjeld er nært forbundet. For det kan virke som markedene er mer avhengig av gjelden enn statene.
Koronakrisen har ført til en kraftig økning i arbeidsledigheten verden over, men virkningene er mye større i den tredje verden, hvor landene mangler midlene til å dempe de sosiale konsekvensene.
Offentlig-private samarbeid presenteres som løsningen for koronarammede afrikanske økonomier. Men erfaringen det siste tiåret viser at snarere enn å tiltrekke seg kapital, tømmer disse partnerskapene statskassene.
De afrikanske landene trenger en omfattende gjeldssanering for å takle koronakrisen, men det er ikke kreditorene i nord villige til å gå med på. Dermed gjenstår det bare én løsning: nekte å betale.
Gjeld har de siste femti årene blitt den dominerende, høyst reelle, men samtidig metafysiske veven som omgir våre liv.
Den økonomiske veksten til mange land i Afrika har fått IMF, Verdensbanken og finanssektoren til å gi merkelappen «framvoksende økonomier» til de som følger de nyliberale oppskriftene. Bak fyndordet skjuler det seg en lunefull vekst som bare kommer en liten minoritet til gode.
Pandemien har gjenreist diskusjonene om global urettferdighet og skjev gjeldsfordeling. Over hele verden drøftes det igjen hvordan man skal håndtere den gamle og nye gjelden.
Der afrikanske lands gjeldsproblemer en gang var et tegn på vestlig kapitalistisk dominans, er uhåndterlig gjeld nå blitt et symbol på Kinas nye makt på kontinentet.
Relasjonen kreditor-debitor er med finanssektorens vekst blitt den sterkeste maktfaktoren i vårt samfunn. Men den er på ingen måte ny. Gjeld som maktmiddel har vært der siden tidenes morgen. Gjeldens historie er pengenes historie, for kreditten fantes lenge før kontantene.
70 prosent av den greske gjelda eies av utenlandske investorer. Dermed er landets politikk i praksis underkastet finansinstitusjonene, en situasjon som truer med å spre seg til Storbritannia, Spania, Italia og Portugal. Det finnes imidlertid en måte å sikre politikkens primat, nemlig å nasjonalisere gjelda.
Den spanske «mursteinsfeberen» er over. I kjølvannet etterlater den seg spøkelsesbyer, skoger av uvirksomme heisekraner og flere hundre tusen arbeidsledige. Le Monde diplomatique har besøkt et forgjeldet Madrid, der lånetakerne står forsvarsløse overfor grådige banker.