«Jobb til du stuper, hvile kan du gjøre i grava»

Lederklassen kaller dem en flokk bortskjemte barn. Nå utfordres den igjen av demonstrerende studenter, arbeidstakere og pensjonister, som ikke aksepterer sosial regresjon.

oktober 2010

De store demonstrasjonene over hele Frankrike og den sterke støtten til dem i opinionen, taler sitt tydelige språk: Reformen som går ut på å øke minstepensjonsalderen fra 60 til 62 år, oppfattes som helt illegitim. Protestene sier også mye om hvordan det «moderniserte» arbeidslivet oppleves for veldig mange.

Stadig tøffere arbeidsforhold og følelsen av at det uunngåelig bare blir verre, er noe av det vi kan lese ut av protestene. En stor andel av arbeidstakerne tviler på at de i lengden er sterke nok til å takle kravene som stilles i arbeidslivet. De frykter at de til slutt må gi opp. Slagordene som ropes i gatene nå, uttrykker det på sin måte: «Bedre å krepere enn å dø på jobben!» eller «Ja til et liv etter jobben!». De viser på en uventet måte hvordan arbeidshverdagen er blitt for et stort antall franske arbeidstakere. Selv om teknologiske framskritt skal gjøre fysiske arbeidsoppgaver lettere, over to tredeler av arbeidstakerne jobber i tjenestesektoren og den lovregulerte arbeidstiden bare er 35 timer, manes det fram et dystert bilde av yrkeslivet, der det forbindes med døden eller det å ikke ha muligheten til å leve. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal