Automatisering har vært et tema i den offentlige debatten helt siden John Maynard Keynes i 1930 spådde en framtid hvor mekanisering ville presse fram «tretimers skift eller femten timers arbeidsuke» og gjøre at vi kunne «vie resten av vår energi til ikke-økonomiske formål». De senere årene har det dukket opp under den pretensiøse merkelappen «digitaliseringen av arbeidslivet».
Ny teknologi, påstås det, vil åpne stadig nye felt der maskiner kan erstatte mennesker: I fabrikkene vil lettere og smidigere roboter ta over stadig flere av arbeidsoppgavene, «tingenes internett» vil rasjonalisere produksjonsprosesser og kundekontakten, og kunstig intelligens vil erstatte menneskelig arbeidskraft i servicesektoren. Dermed loves en framtid med ny massearbeidsledighet eller, som allerede Keynes spådde, «teknologisk arbeidsledighet fordi vi oppdager måter å spare arbeidskraft på i et raskere tempo enn vi finner ny bruk for arbeid». (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
