Stemningen var bedrøvelig i mange venstrekretser etter at et stort flertall av de chilenske velgerne i september avviste forslaget til en ny, progressiv grunnlov. Nok en gang skuffet folket dem. Men denne gangen var skuffelsen spesielt stor siden dette tidligere arnestedet for nyliberalisme i Latin-Amerika i flere år har gitt dem mye håp.
Morgenen 5. september oppdaget venstresiden i Chile og resten av verden sjokkert at 62 prosent av velgerne hadde forkastet et grunnlovsforslag som anerkjente urfolkene i landet og brøt med den nyliberale modellen nedfelt i grunnloven det demokratiske Chile har arvet fra diktaturet til Augusto Pinochet (1973–1990). Deltakelsen i folkeavstemningen var på over 85 prosent, dermed kunne man ikke bortforklare resultatet med at de lavere klassene oftere holder seg unna urnene. I folkeavstemningen møtte de fattigste delene av befolkningen opp i hopetall, og de stemte i stor grad mot grunnlovsforslaget. En undersøkelse utført av Universidad del Desarrollo i Santiago viser at tre fjerdedeler av de 20 prosentene av befolkningen med lavest inntekt stemte rechazo, «avviser», mens bare 60 prosent av de 20 prosent rikeste gjorde det samme. Deltakelsen var på 87 prosent for førstnevnte kategori og 82 prosent for den andre. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
