Det første kommunistpartiet i Palestina ble stiftet i 1919 av jødiske immigranter som hadde forlatt sionistbevegelsen og dannet Det sosialistiske arbeiderpartiet. I 1922 skiftet partiet navn til jiddiske Palestinishe Kommunistishe Partei («Det palestinske kommunistpartiet», PKP) og sluttet seg til Den tredje internasjonale (Komintern), som var ledet av det sovjetiske kommunistpartiet.
Gjennom hele sin eksistens avviste PKP sionismen som en illegitim kolonialistisk bevegelse. Kommunistene var avvisende til ideen om at verdens jøder utgjorde en egen nasjon som etter to tusen år hadde historiske rettigheter i Palestina. De så Balfour-erklæringen som et imperialistisk dokument, mente at britene måtte kastes ut, og at det måtte opprettes en demokratisk stat med arabisk flertall, der jødene, også de som hadde kommet etter 1918, skulle være borgere med like rettigheter. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
