Åtte måneder etter at USA og Israel gikk til angrep mot Iran, stiger spenningene i Persiabukta, i likhet med faren for en regional krig. Til tross for de store menneskelige og økonomiske tapene Iran har lidd, er landets ledere uforsonlige i de direkte og indirekte forhandlingene med USA. De framstår like urokkelige som Ruhollah Khomeini, som brukte flere år på å bestemme seg for å akseptere fredstilbudet fra Irak og avslutte en krig som tok livet av nesten en million mennesker mellom 1980 og 1988.

Nå krever Iran at USA avslutter blokaden av landets havner, opphever alle sanksjoner, leverer tilbake alle finanseiendeler vestlige land har konfiskert, og at alle israelske og amerikanske krigshandlinger i Midtøsten, særlig i Sør-Libanon og Gaza, opphører. I bytte tilbyr de iranske lederne full gjenåpning av Hormuzstredet innen seks dager. USA insisterer på at atomspørsmålet må tas opp i forhandlingene, men Iran nekter og sier at seriøse samtaler om landets sivile atomprogram først kan starte når krigen er avsluttet. (…)