Folkemordet i Gaza utgjør et nytt ødeleggende kapittel i historien om volden mot det palestinske folk. Siden 2023 har mange av oss i Europa og andre steder følt oss maktesløse overfor grusomheten vi har sett utspille seg. Våre egne nasjonalstater og folkevalgte har sviktet fullstendig i sin plikt til å forhindre folkemord. Men det har ikke alltid vært tydelig hva denne svikten har bestått i. Konflikten foregår tross alt langt utenfor våre landegrenser. Det finnes tilsynelatende ingen enkel spak statene kan dra i for å stanse den skrekkelige volden. Noen av våre statsledere har dessuten kommet med sympatiske uttalelser om menneskerettigheter og folkeretten. Og de store mediene har i liten grad gjort det klart hva annet regjeringene våre burde, eller i det hele tatt kunne, ha gjort. Likevel føler vi at våre politiske ledere på et eller annet vis har unnlatt å handle.

Her tar vi feil. Det britiske tribunalet for Gaza har slått fast at det ikke kan være noen tvil om at Storbritannia ikke har unnlatt å handle. Tvert imot har den britiske regjeringen handlet resolutt og støttet folkemordet i Gaza med betydelige militære, politiske, diplomatiske og økonomiske ressurser. Som denne boka dokumenterer, har Storbritannia levert våpen brukt til massedrap på sivile, gjennomført rekognoseringsflygninger over Gaza og delt etterretningen med det israelske militæret, bistått i opplæringen av israelske offiserer, sørget for at militæroffiserer som har kommet til Storbritannia har fått immunitet, forsvart offentlig utsultingen av millioner av sivile, aktivt arbeidet for å blokkere og undergrave det internasjonale rettssystemet for å beskytte Israel mot å bli stilt til ansvar. (…)