Stresstest for et splittet Irland
Irene skal velge ny president 24. oktober. Selv om embetet er mest seremonielt, står valget mellom to tydelige ideologiske posisjoner og ulike syn på Irlands plass i verden.
Irene skal velge ny president 24. oktober. Selv om embetet er mest seremonielt, står valget mellom to tydelige ideologiske posisjoner og ulike syn på Irlands plass i verden.
Åtti år etter at Hiroshima og Nagasaki ble utslettet, har atomavskrekking igjen blitt populært. Med ideen om å utvide Frankrikes atomforsvar til en europeisk atomparaply bryter europeiske land sin forpliktelse til nedrustning og ikkespredning.
Siden 1959 har USA ført økonomisk krig mot Cuba, og finansiert høyreekstreme opposisjonsgrupper med base i Florida. I Havanna sliter en ny generasjon med å finne et annet politisk utløp for sin frustrasjon.
Japan har et av verdens største kommunistpartier, men med årene har partiet forlatt sosialismen. Likevel står kommunistfrykten sterkt i landet.
«Den arabiske kamelen» var et politisk symbol lenge før oljealderen kom til Persiabukta. Nå har den blitt et viktig instrument for oljemonarkiet Abu Dhabis regionale ambisjoner.
Med sine dominerende offentlige kanaler og historiske skepsis mot personfokus skiller det tyske medielandskapet seg ut i Europa. Nå truer politisk polarisering en konsensuspreget tysk journalistikk.
Med en uforminsket popularitet og to mislykkede folkeavstemninger organisert av opposisjonen kan Italias statsminister Giorgia Meloni fortsette sitt politiske prosjekt, også i EU.
30. mai ble tretti soldater drept i to angrep i provinsen Cabo Delgado. Med ekstrem fattigdom som bakteppe sliter den mosambikiske regjeringen med å nøytralisere de væpnede gruppene, til tross for militær støtte fra Rwanda.
Israels folkerettsstridige angrep på Iran har åpnet et nytt kapittel i Midtøstens turbulente historie. Netanyahu synes fast bestemt på å underkaste alle Israels fiender.
Den blodige borgerkrigen i Sudan handler ikke bare om politisk makt. Det er også et forsøk på å gjeninnføre en kjønnsundertrykkelse med en lang forhistorie.
«Motorsagkuttene» til president Javier Milei har dempet inflasjonen i Argentina, men gitt innbyggerne større utgifter og staten enda mer gjeld. Likevel er det ingen opprørsstemning i landet.
Angrepet på Iran viste Israels militære overmakt. Men å krenke Irans suverenitet med mulla-regimet som påskudd hjelper på ingen måte det iranske folkets frihetsønsker.
I 2014 klarte hindunasjonalistiske RSS å bringe en av sine egne til makten da Narendra Modi ble statsminister. Den hundre år gamle organisasjonen gjennomsyrer nå store deler av det indiske samfunnet.
I snart tretti år har Netanyahu forsøkt å få USA til å gå til krig mot Iran. Han fikk endelig ønsket sitt oppfylt av en president som gikk til valg mot «endeløse kriger».
Seieren til ultranasjonalisten Karol Nawrocki i presidentvalget i juni gjenspeiler en polarisering i polsk politikk mellom liberalere og ytre høyre, mens venstresiden er fullstendig parkert. Hvorfor er polakkene blitt så høyrevridde?
Selskaper bruker milliarder på markedsføring med influensere, fordi det fungerer. Men konkurransen er knivskarp og algoritmene nådeløse. I den franske influensersfæren tjener bare et lite mindretall mer enn minstelønnen.
Psykiske lidelser har blitt et samfunnsproblem i Ukraina etter den russiske invasjonen. Ny krigsteknologi påfører soldatene et ekstremt mentalt press, mens helsevesenet sliter med budsjettkutt og mangelfull utdanning.
Etter to og en halv måned med total blokade begynte Israel å slippe inn litt nødhjelp til Gaza i midten av mai, men ikke nok til å forhindre hungersnød. Selve eksistensen til palestinerne i Gaza er nå truet.
Det tok 18 måneder med massakre på sivile og en stri strøm av folkemorderiske uttalelser fra israelske ledere før Canada og flere europeiske land begynte å vurdere å legge press på Israel. Men de beskjedne reaksjonene kommer så altfor sent.
For å hindre kinesisk eierskap og senke utgiftene for amerikanske skip har Trump truet med å ta kontroll over Panamakanalen. Helt fra kanalen først ble påtenkt, har den blitt preget av amerikansk innblanding.
USAs konservative administrasjon har gått til frontalangrep mot landets fremste «liberale» universiteter. Bakenfor kulturkrigen handler det også om universitetenes plass i den amerikanske økonomien.