Dr. Strangelove i Brussel
På sine første tre hundre dager som EUs utenrikssjef har Kaja Kallas gjort seg mer bemerket for alternative sannheter enn diplomatisk kløkt.
På sine første tre hundre dager som EUs utenrikssjef har Kaja Kallas gjort seg mer bemerket for alternative sannheter enn diplomatisk kløkt.
New Zealands konservative regjeringskoalisjon vil avskaffe alle tiltak for å bedre maorienes situasjon, om det så innebærer å angripe landets grunnlov, Waitangitraktaten fra 1840.
Gode forretningsmuligheter synes viktigere for de arabiske lederne, enn å presse på for å stanse Israels herjinger i Gaza.
Pentagon og CIA jobber begge utrettelig for å sikre USAs globale hegemoni, men de er uenige om hvordan. I sju tiår har styrkeforholdet skiftet mellom dem, og lagt store føringer på USAs framferd i verden.
Ny raketteknologi åpner for en storinvasjon av satellitter i jordnære baner. Over atmosfæren råder et juridisk vakuum med rom for uforutsette problemer og konflikter.
Etter invasjonen av Ukraina i 2022 håpet USA og EU å splitte Putins støttespillere med massive sanksjoner. Det skjedde ikke. Nå sår utsiktene til en deal med Trump splid i Russlands lederkretser.
Åtti år etter at Hiroshima og Nagasaki ble utslettet, har atomavskrekking igjen blitt populært. Med ideen om å utvide Frankrikes atomforsvar til en europeisk atomparaply bryter europeiske land sin forpliktelse til nedrustning og ikkespredning.
Siden 1959 har USA ført økonomisk krig mot Cuba, og finansiert høyreekstreme opposisjonsgrupper med base i Florida. I Havanna sliter en ny generasjon med å finne et annet politisk utløp for sin frustrasjon.
Japan har et av verdens største kommunistpartier, men med årene har partiet forlatt sosialismen. Likevel står kommunistfrykten sterkt i landet.
«Den arabiske kamelen» var et politisk symbol lenge før oljealderen kom til Persiabukta. Nå har den blitt et viktig instrument for oljemonarkiet Abu Dhabis regionale ambisjoner.
Med sine dominerende offentlige kanaler og historiske skepsis mot personfokus skiller det tyske medielandskapet seg ut i Europa. Nå truer politisk polarisering en konsensuspreget tysk journalistikk.
Med en uforminsket popularitet og to mislykkede folkeavstemninger organisert av opposisjonen kan Italias statsminister Giorgia Meloni fortsette sitt politiske prosjekt, også i EU.
30. mai ble tretti soldater drept i to angrep i provinsen Cabo Delgado. Med ekstrem fattigdom som bakteppe sliter den mosambikiske regjeringen med å nøytralisere de væpnede gruppene, til tross for militær støtte fra Rwanda.
Den blodige borgerkrigen i Sudan handler ikke bare om politisk makt. Det er også et forsøk på å gjeninnføre en kjønnsundertrykkelse med en lang forhistorie.
Israels folkerettsstridige angrep på Iran har åpnet et nytt kapittel i Midtøstens turbulente historie. Netanyahu synes fast bestemt på å underkaste alle Israels fiender.
«Motorsagkuttene» til president Javier Milei har dempet inflasjonen i Argentina, men gitt innbyggerne større utgifter og staten enda mer gjeld. Likevel er det ingen opprørsstemning i landet.
I 2014 klarte hindunasjonalistiske RSS å bringe en av sine egne til makten da Narendra Modi ble statsminister. Den hundre år gamle organisasjonen gjennomsyrer nå store deler av det indiske samfunnet.
Angrepet på Iran viste Israels militære overmakt. Men å krenke Irans suverenitet med mulla-regimet som påskudd hjelper på ingen måte det iranske folkets frihetsønsker.
Seieren til ultranasjonalisten Karol Nawrocki i presidentvalget i juni gjenspeiler en polarisering i polsk politikk mellom liberalere og ytre høyre, mens venstresiden er fullstendig parkert. Hvorfor er polakkene blitt så høyrevridde?