David Ownby om Kinas ukjente tenkere.
Med sin nye høyreekstreme regjering vil Benjamin Netanyahu endre det israelske demokratiet radikalt. Rettsstaten vil svekkes, bosettingene utvides, og religion vil få en større plass i den offentlige skolen.
Av ulike grunner ønsker ikke Algerie og Marokko å ødelegge forholdet til Russland. Mens Algerie lenge har hatt nære bånd til Kreml, ønsker Marokko ikke russisk innblanding i Vest-Sahara.
I flere tiår har de indiske hindunasjonalistene forsøkt å spre sin hindutva-ideologi til diasporaen i utlandet. For å gjøre det har de bygd en global organisasjon.
Hvorfor forsøkte tilhengerne til Jair Bolsonaro å gjennomføre et kupp 8. januar uten støtte fra mediene, arbeidsgiverne eller den konservative politiske eliten? Til tross for nederlaget, viste stormingen av landets demokratiske institusjoner at Bolsonaros politiske strømning vil leve videre uten sin leder.
I september brøt det ut voldelige sammenstøt mellom hinduer og muslimer i Leicester. I den britiske byen er det stor uenighet om årsaken: De hinduistiske og muslimske samfunnene skylder på hverandre, mens andre peker på hindunasjonalismens voksende innflytelse blant britiske hinduer.
I mediene dekkes økonomien ofte på samme måte som værmeldingen. Det meldes om pent og dårlig vær uten at man sier noe om årsakene. Det er særlig tilfellet med valutakurser, hvor en valuta skiller seg ut med evig uvær.
Krigen i Ukraina er en høyintensitetskrig som involverer betydelig personell og utstyr, men også en ny type krig med nye våpen og nye slagmarker. Med mindre en av partene går tom for ammunisjon, våpen eller soldater, virker en militær seier lite sannsynlig.
I FN har de afrikanske landene nølt med å følge de vestlige landenes henstillinger om å stemme for resolusjonene mot den russiske invasjonen. Russlands comeback på kontinentet forklarer ikke alene denne nølingen.
Emmanuel Macrons pensjonsreform møter motstand i både folket og pressen, men det synes ikke å plage den franske presidenten.
I Vesten framstilles Kina ofte som et ensformig samfunn. Men innad i landet pågår det livlige debatter om landets fortid og framtid, som gir et sjeldent innblikk i de interne maktkampene.
I 1962 inngikk John F. og Robert Kennedy en hemmelig avtale med Nikita Khrusjtsjov for å redde verden fra atomkrig. Men de måtte holde den skjult for å bevare sine politiske karrierer.
Mediene insisterer på at politikere og aktivister må bli underholdere for å nå fram til offentligheten. Og venstresiden har altfor enkelt akseptert dette spillet, som den ikke kan vinne. Det er på tide med en ny mediestrategi.
På to tiår har De forente arabiske emirater investert stort i ny teknologi for å digitalisere samfunnet og slå ned på alle tilløp til politisk protest. Overvåkingsteknologi er nå i ferd med å bli en eksportindustri.
Etter at han ble valgt i 2021 har Pedro Castillo begått mange feiltrinn. Og mediene og den tradisjonelle politiske eliten utnyttet det til å fullføre sitt prosjekt om å få avsatt venstrepresidenten så raskt som mulig.
Det siste tiåret har flere stormakter økt medienærværet sitt i Afrika, av både kommersielle og politiske grunner. Det har utløst en regelrett propagandakrig, hvor aktørene forsøker å fremme sine interesser og sverte konkurrentene.
Mens Russland har begynt å bombe ukrainske byer langt fra fronten, fortsetter USA å levere stadig mer avanserte våpen til Ukraina. Men det kan nå virke som USA har begynt å lete etter bremsepedalen.
Noen få mil fra Bolivias økonomiske sentrum Santa Cruz lever et religiøst samfunn som forsøker å trosse tidens gang.
Siden invasjonen av Ukraina har flere millioner flyktninger strømmet inn i Polen. I dette innvandringsskeptiske landet får ukrainerne tilgang til både arbeid og utdanning. Men det polske mottakssystemet er svært avhengig av en frivillig gjestfrihet som er i ferd med å gå tom.
Import- og eksportselskaper i De forente arabiske emirater fungerer som mellomledd mellom vestlige teknologiselskaper og uglesette tredjeland selskapene ikke kan selge direkte til.
Protestene i Iran øker stadig i omfang, i likhet med brutaliteten regimet møter dem med. Men landets politiske og religiøse ledelse står ikke nødvendigvis samlet bak ayatollah Khamenei.
Lite vil endre seg etter valget i USA, men allerede nå har vi fått en forsmak på en kommende imperialistisk venstreretorikk.