Den kontrarevolusjonære admiralen Miklós Horthy hadde styrt Ungarn siden 1920, etter å ha ledet kampen mot det kortvarige kommuniststyret til Béla Kun. På 1930-tallet allierte han seg med Hitler for å få tilbake territoriene Ungarn hadde mistet i første verdenskrig. Horthys regime vedtok en rekke antisemittiske lover (i 1938, 1939 og 1941) og sendte 100 000 jødiske menn mellom 21 og 60 år til tvangsarbeid, som tok livet av nær halvparten. Men regimet nektet å følge Hitlers formaninger om å utlevere landets jøder til nazistene.
Slik kunne det ha forblitt, hvis ikke Ungarn etter 1943 hadde innsett at vinden var i ferd med å snu, og forsøkt å forhandle fram en separat fred med de allierte. «Horthy var ikke en fanatisk antisemitt», skriver tyskprofessor og holocaust-overlever Ladislaus Löb. Han var «en opportunist som forsøkte å balansere mellom tyske og ungarske krav om mer resolutte antijødiske handlinger og frykten for internasjonal utfrysning og represalier fra de allierte». (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
