Burlesk samfunnssatire og bortkastet tid

Med To Rome with Love har Woody Allen unngått en ny «amerikanere i Roma»-film. Berlusconis underholdningsmaskin tas på kornet. Woody Allen framstår som pastisj på seg selv men klarer tidvis å løfte seg ut av gjentagelsenes humrende likegyldighet med frekke og uventede ideer.

Hoffmanns eventyr

Tidlig på 2000-tallet kaster forskeren Alexander Hoffmann seg ut i finanseventyret ved hjelp av en supermaskin, VIXAL. Maskinen skal generere større profitt ved å spille på markedets frykt. Robert Harris’ Fryktindeksen er en fascinerende, satirisk og kritisk thriller om finansverdenen.

Mistankens tidsalder

En ganske annerledes tid med et annerledes verdensbilde og en annerledes galgenhumor trer fram i Tomas Alfredsons filmatisering av John Le Carrés Muldvarpen.

Oversetterisk og historisk

Samarkand. Sarabande. Sarajevo er en usedvanlig levende og dristig bok om forbindelsene mellom krig, språk og oversettelser. Fra Babels tårn og Sarajevo på 1990-tallet, via Enigma-koden og terrorbombing, til tvetydighet hos Alfred Nobel og Thomas Mann, trekker Per Qvale forbindelseslinjer som gjør essaysamlingen til en bemerkelsesverdig utgivelse.

Sannhet og metode

A Dangerous Method kretser rundt det symbolske trekantdramaet mellom Freud, Jung og Spielrein, som foranlediget psykoanalysens første skisma. Filmen viser på dyktig vis hvilken viktig katalysator Spielrein var for utviklingen av psyko­analysen og bruddet mellom dens to store pionerer.

Verdens beste

Siden 1952 har filmtidsskriftet Sight & Sound hvert tiende år kåret tidenes beste filmer. En slik kanonisering kan være nødvendig for å unngå at vi blir rene konsumenter av nye filmer, men klarer den å holde kontakt med filmhistoriens forskjellige etapper og skille klinten fra hveten? I 2012 bringer tidsskriftet resultatet av 2000-tallets andre avstemning.

No Future – trop tard

Joachim Triers nye film evner å skape mentalbilder og hypotetiske scener som er sjelden kost i norsk film. Trier beviser til fulle at han i én og samme film kan skru ned tempoet til et nullpunkt, gjentatte ganger, for så å gi nervøsitet og noia sitt tempo, sin intensitet, når det kreves.

En tid for røyk og reklame

Dette er serien som sier noe vesentlig om tidsånd, nær fortid, identitet, svik og begjær. Full av overraskende vendinger og forviklinger. Full av røyk og alkohol. En verden der krigen var kald og markedet like optimistisk som tidsånden.

Don DeLillos ekstreme fiksjon

En krigsplanleggers varmedødsdrømmer og abstrakte papirmord på geriljagrupper i Irak har lite til felles med et falskt selvmord og et dusjmord der morderen er forkledd som en skrekkutgave av moren. I sin siste roman, Omegapunktet, skaper Don DeLillo en slående mangel på sammenheng mellom den nykonservative zen-fascisten og spekulative begrepsekstremisten Richard Elster og Hitchcocks Psy-cho.

Fra anti-ikonet Mao til filmhistoriens politikk

Etter mai 68 ble Mao en viktig skikkelse for Jean-Luc Godard. Men hvor maoistisk var filmskaperen egentlig, og hva har perioden fått å si for hans filmkunst fram til i dag? Godard er på 60-tallet en av de mest reklamebevisste kunstnere overhodet og bruker Mao som anti-ikon heller enn som intellektuell ledestjerne, skriver Arnstein Bjørkly i andre og siste del av sitt essay om Godard.

Og Godard gjenskapte filmen

En ny, massiv biografi om Jean-Luc Godard gir et detaljert innblikk i livet og kunsten til den banebrytende filmskaperen som startet sin karriere med å stjele kassabeholdningen fra filmtidsskriftet Cahiers du Cinéma.

Politisk Polanski

Hva kan en fiksjon om en Tony Blair-skikkelse lære oss? Roman Polanskis filmatisering av Robert Harris? roman The Ghost, får oss til å stille spørsmål ved enkelte statslederes servilitet.

Konspirasjon og realisme

Både Martin Scorseses Shutter Island og Jacques Audiards En profet tematiserer innesperring og frihetsberøvelse. Mens Scorsese beveger seg ut i et filmunivers som sår tvil om bildenes og fortellingens sannferdighet, gir Audiard et brutalt innblikk i kampen om makt og verdighet i franske fengsler.

Desillusjonert avantgarde

Guy Debords Skuespillsamfunnet var en begivenhet da den først kom ut for over førti år siden. Endelig foreligger den på norsk. Har tidens tann tæret på dens radikale potensial?

Form og følelser

Alain Resnais er i sitt åttiåttende år en forbløffende vital filmskaper. Etter to velspilte og billedskjønne, men middels minneverdige filmer på 2000-tallet, er det gledelig å se at hans nye film – og aller første romanadaptasjon – Les Herbes folles, har noe av den samme dristigheten som de tidlige mesterverkene Hiroshima, min elskede og I fjor i Marienbad.

Bånd og røtter

Michael Hanekes Det hvite båndet presenterer seg som en allegori over årsakene til nazismens utbrudd i Tyskland, der det lutheranske disiplineringsregimet gir stoff til en besynderlig krimgåte.

Forførelse på fransk

Franske filmer har i år oversvømt norske kinoer, etter noen år med påfallende fravær. Vi har sett på noen av de nye franske filmene som kommer på kino i november. Har fransk filmkunst blitt mer aktuell?

Erin Brockovich’ lillebror

Steven Soderbergh er en svært uforutsigbar regissør med så stilistisk og innholdsmessig ulike filmer som Sex, Lies and Videotape, Kafka, Ocean?s Thirteen og filmatiseringen av Che Guevaras liv som revolusjonær. Utvider The Informant!, som handler om en av USAs mest profilerte varslere, repertoaret enda mer?

Om å slutte fred med fortiden

I Brutte omfavnelser leverer billedmesteren og «følelsesatleten» Pedro Almodóvar enda mer intenst melodrama og billedprakt enn tidligere. Men filmen er først og fremst et forsøk på å reflektere avstanden mellom tidlig 90-tall og sent 00-tall, inkludert en til tider briljant og blendende oppsummering av Almodóvars karriere.

Kubricks nattodyssé

Ti år har gått siden Stanley Kubrick døde. Og ti år har gått siden hans siste film ble satt opp på kino. Eyes Wide Shut er en notorisk tvetydig film som fikk en lunken mottakelse da den først kom, og mange mente den var blitt gitt ut uferdig. Men i dag framstår filmen som langt mer vesentlig enn det meste av filmer som har blitt laget siden.

Hjemlig, hemmelig

Philippe Claudel er en av samtidens mest lovende romanforfattere. Med Jeg har elsket deg så lenge (Il y a longtemps que je t?aime) gjør han en solid debut som spillefilmregissør.

Omsorg og forviklinger i Provence

Agnès Jaouis Tilbake til Provence våger å ta opp problemstillinger som vanligvis feies under teppet. Det er delvis en seriøs film om røtter og retning i livet, dels en samling muntre og sorgmuntre tablåer, men ambisjonsnivået til den ellers så presise filmskaperen kunne ha vært høyere.

Rambo-maskineriet og medaljens bakside

Blant premierene i månedsskiftet mars/april finner vi to filmer der holdning til voldsbruk og virkemidler står sentralt, og der begge hovedskikkelsene har våpenet disponibelt. Men man kan knapt tenke seg to mer forskjellige filmer, i stil og tankeform. Den ene anstrenger seg for å være ung og up to date; den andre overdriver bevisst sin alderdommelighet.