Anna Muylaerts Min andre mor er et stykke velgjort realistisk kammerspill om livsvalg og det brasilianske klassesamfunnet.
En natt i Berlin er en ikke-moraliserende variant av crime doesn’t pay, en som fokuserer på at forbryterne er tapere i utgangspunktet. Og alt er filmet i én tagning.
Michel Houellebecqs Underkastelse fikk en utilsiktet aktualitet med attentatet mot Charlie Hebdo. Men romanen er langt fra islamofob eller fremmedfiendtlig, snarere synes Houellebecq å ta et langt steg bort fra tesen om at muslimer flest er de «skumle andre».
Christian Petzolds Phoenix følger en kvinne som skal gjenskape seg selv etter å ha overlevd nazistenes dødsleir. Resultatet
er et svimlende identitetsspill med melankolsk klangbunn.
Med Ensomheten i Lydia Ernemans liv har Rune Christiansen forlatt en ukonvensjonell og kunstorientert romanstil, til fordel for en mer episk roman som fremhever selve livet som kunst.
I sin siste film spiller Philip Seymour Hoffman en syrlig antiterrorsjef i Hamburg, i filmatiseringen av John Le Carrés spionthriller A Most Wanted Man.
Papirgutten er en oppfinnsom og spennende roman med fokus på jødisk miljø i Stockholm, med forgreininger til Vestbredden og britisk etterretning.
Wes Andersons The Grand Budapest Hotel er en parade av morsomme påfunn og glimrende skuespillere. Men snart er det vel på tide at han lager en ordentlig voksen film.
Eskil Vogts Blind er en unorsk og overraskende film, som tematiserer en rekke aspekter ved moderne privatliv, og norsk politisk kulturs definitive uskyldstap.
Liesel kommer til München som adoptivbarn. Her skal hun via mange skjebnens luner utvikle en stor leseglede som leder henne til å stjele eller tyvlåne bøker. Men hun lever i farlige tider.
Professor Andersens natt formulerer et nytt svar på hva en Solstad-fiksjon kan være: en gåtefull blanding av gjenkjennelig og uhyggelig.
Margarethe von Trotta har med Hannah Arendt levendegjort en nøkkelskikkelse i det 20. århundrets åndshistorie.
Den moderne klassikeren Blow-Up er en av de mest visuelt våkne filmene noensinne, med en coolness og billedlig refleksjon det er vanskelig å overgå.
Chan-wook Parks Stoker er ikke redd for å være både vakker og skummel. Den klarer å utnytte bildets og lydens skjønnhet til å skape et stadig mer skremmende univers.
Olivier Assayas’ Etter revolusjonen følger skjebnen til opprørerne etter mai 1968 i en forvirrende tid, der militantismen blir holdt kunstig i live.
Paris har et par tusen år lang historie. Utfordringen er å feste den til papiret.
Alfred og Alma Hitchcock har passert 60. Vertigo ble ingen publikumssuksess, og ekteparet gjør seg nå klar til å lage det som skal bli et av filmhistoriens mest beryktede verk.
Michael Hanekes Amour er en av de mest tankevekkende filmer om eldre menneskers kjærlighet, skjønnhet og monstrositet som noensinne er lagd.
Mad Men er på sitt beste en perfekt blanding av seriøst drama og såpe. I den nyeste sesongen kombineres det vittige eller rasende morsomme med en mørk, melankolsk vrangside i portrettet av tiåret som endret verden.
Barbara er siste skudd på stammen av filmer om DDR. De andres liv viste i 2006 at Stasi-fiksjon kunne gjøre sterkt inntrykk i skjæringspunktet mellom tvil og sentimentalitet. I Barbara tegner Christian Petzold ikke et svart/hvitt-bilde av DDR, men gir heller ikke «ostalgien» en lillefinger.
Kane er nå blitt detronisert av en film som på flere måter er dens rake motsetning. Vertigo er fargerik, mens Kane var i svart/hvitt. Førstnevnte rekonstruerer romantiske kjærlighetsfigurer for så å dekonstruere dem, fjernt fra Kanes satiriske register.
Med To Rome with Love har Woody Allen unngått en ny «amerikanere i Roma»-film. Berlusconis underholdningsmaskin tas på kornet. Woody Allen framstår som pastisj på seg selv men klarer tidvis å løfte seg ut av gjentagelsenes humrende likegyldighet med frekke og uventede ideer.
Tidlig på 2000-tallet kaster forskeren Alexander Hoffmann seg ut i finanseventyret ved hjelp av en supermaskin, VIXAL. Maskinen skal generere større profitt ved å spille på markedets frykt. Robert Harris’ Fryktindeksen er en fascinerende, satirisk og kritisk thriller om finansverdenen.
Eva Joly har begått en krimroman, Liras øyne. Hvorfor det, kan man spørre seg. Krim kan hun, men kan hun krimroman?
En ganske annerledes tid med et annerledes verdensbilde og en annerledes galgenhumor trer fram i Tomas Alfredsons filmatisering av John Le Carrés Muldvarpen.