Revolutionær livsglæde
Kun ved at lægge afstand til staten og magten som vi kender den, kan vi ifølge Marcello Tari genvinde den revolutionære livsglæde.
All verdens begynnelser
I sitt storverk om frihetens brokete urhistorie, The Dawn of Everything, presenterer David Graeber og David Wengrow nye funn og fakta fra antropologien og arkeologien, som også gir miljøfilosofiske innsikter. For å klare oss gjennom miljøkrisens omveltninger må vi åpne for et eksperimentelt mangfold i omgangen med vårt eget naturgrunnlag, og samtidig ta et oppgjør med eiendomsbegrepet.
Planetarisering av historien
Det finnes kanskje ingen planet B, men vet vi egentlig hva det betyr å bo på planet A? Der «det globale» på godt og ondt gir assosiasjoner til enhet og totalitet, finner en rekke tenkere en åpning mot mangfold i «det planetære».
Verdens ende eller framtidens begynnelse
Om verden ikke går under for alvor, tiltar bekymringen for at sivilisasjonen vil kollapse. Først når vi forstår hva som ligger i tanken om verdens ende, kan vi lære å tenke på vår tid som en begynnelse.
Den mytologiske maskine
Mytens tvetydige rolle og indflydelse på kultur og samfund er tema for Furio Jesis hovedværk Germania segreta (1967). Den italienske forfatter så myten som både grusom og farlig, men også et poetisk og politisk erfaringsrum.
Uansvarlig optimisme
Kampanjene for å vekke folk og politikere med fakta, følelser og mørke framtidsscenarier har skapt en motkraft. Den nye anti-alarmismen benekter ikke klimaendringene. I stedet tilbyr den et vell av optimistiske argumenter for at vi er på rett kurs, og at det er klimatiltakene som er farlige.
Lyset efter Gud
Vi har afskaffet Gud og dernæst sjælen, tilbage er kun verden. Med After God har Peter Sloterdijk skrevet en moderne historie om sjælens mutationer og mulige genkomst i en sekulariseret og artificiel maskinalder.
Hva betyr det å behandle dyrene humant?
For den østerrikske satirikeren Karl Kraus (1874–1936) hang grusomhetene i første verdenskrig uløselig sammen med menneskets behandling av dyrene.
Skogens gåtefulle verden
Lever skogen? Hva føler trærne? I et århundre har miljøbekymringer gitt opphav til slike spørsmål i populærvitenskapelige bøker. Hvor leder denne tilnærmingen?
Sartres nei
I 1980 deltok mange tusen franskmenn i Jean-Paul Sartres gravferd. Med Sartres bortgang lukket en epoke med engasjement og opprør seg. Siden har medieekshibisjonisme og akademisk tilbaketrekning kjennetegnet de intellektuelle i Frankrike.
Vippepunktet som vendepunkt
Verdenssamfunnet må endres radikalt innen ti år for å unngå at klimaet løper løpsk med uforutsette vippepunkter. Hvor raskt er det tenkelig at alt kan forandres? Et panel av klimaforskere håper på samfunnsendringer som sprer seg epidemisk, mens radikale økonomer setter sin lit til en krise som kan bli til et vendepunkt.
Tilbake til klassen
I over førti år har venstreintellektuelle tolket bort begreper som kapital, klasse og økonomiske forhold for i stedet å snakke om kultur og diskurs. Tiden er overmoden for å reaktualisere kapitalismekritikken, mener Mikkel Bolt i sin nye bok.
Åndens konkrete liv
I de sidste femten år af sit liv skrev Hannah Arendt på bogen Åndens liv om menneskernes tænkende liv og hvad det vil sige, for at kunne begribe hvad det er der stiller sig i vejen for menneskets evne til at handle rigtigt.
I sammenbruddets tjeneste
I mellemkrigstidens kaos dannede den franske tænker Georges Bataille et hovedløst projekt, for at svare på spørgsmålet: Hvordan forme en holdbar levemåde i en verden der er blevet ubarmhjertig, absurd og ligegyldig?
Sivilisasjonens speilbilde
Siden Freud lanserte begrepet for over hundre år siden, har narsissisme blitt brukt til å forklare menneskets forfengelighet og samfunnsmessig forfall.
Kunsten at være alene
Eksistentialismen er tilbage, mener den danske kritiker Hans Hauge. Men denne gang som et dannelsesprojekt der ensomheden gøres til livskunst i reaktion mod tvangen til fællesskabsdyrkelse.
Forvandlingen ved Notre-Dame
15. april brant spiret og taket til katedralen Notre-Dame i Paris. For de som bor i strøket er det lenge siden katedralen forvandlet hverdagen deres.
Tingenes allmenne forveksling og forvandling
Marx’ lesning av Shakespeare bidrar til en dypere forståelse av hans teori om pengenes verdi, men inneholder også grunnleggende elementer til en teori om dramatisk litteratur. Penger er representasjon, men denne representasjonen er ikke bare en abstraksjon, men også noe teatralt.
Velkommen til overvåkingskapitalismens tidsalder
Nettindustrien er basert på et enkelt prinsipp: å hente ut persondata og selge forutsigelser om brukernes atferd til annonsører. Men for å øke profitten må prediksjonen bli sikkerhet. Dermed holder det ikke lenger å forutse, nå gjelder det å endre menneskelig atferd i stor skala.
Alle fordømmer ulikhet, men hvem vil gjøre noe med årsakene?
De rike blir rikere og de fattige fattigere. Det er vår tids store samfunnsproblem, men debatten om ulikhet har en lang historie, hvor to diametralt motsatte løsninger har stått og fortsatt står mot hverandre.
Planetarisk nydelse
Den amerikanske filosof Alphonso Lingis er en unik stemme der kombinerer eksistensfilosofi med en mere udadvendt jordisk-sanselig realisme. De vigtigste af hans essay er nu samlet i The Lingis Reader.
Myntenes makt
Vi lever i en kapitalistisk tidsalder, hvor stadig flere samfunnsområder blir fanget inn av pengenes verdivurdering. Et av de tidligste pengesamfunn finner vi i de greske bystatene på 500-tallet f.Kr. Hvordan påvirket innføringen av penger tenkningen og kulturen? Og er det i det hele tatt mulig å forestille seg et samfunn uten penger etter at de er innført?
Den åndelige underkastelse
Klostrene på Athos var for bare nogle årtier siden på nippet til at lukke. Nu strømmer unge mænd til. Hvad driver dem til at træffe det radikale valg at blive munk for livet?
Tilbake til Edens hage
Mennesket ble lenge ansett som Guds favoritt. Selv da dette verdenssynet mistet sin relevans beholdt mennesket sin opphøyde posisjon. Dette hierarkiet blant de levende vesenene blir nå utfordret.