Marx og oss
I vår kriserammede verden åpner det seg stadig nye rom for radikal kapitalismekritikk. Dersom marxismen skal ha noen framtid må dens utøvere imidlertid kunne svare på og ta inn over seg vennligsinnet kritikk.
En verden å vinne
Marx er stadig aktuell, i både økonomisk, humanistisk og tegnteoretisk tapning. Det viser Dag Østerbergs nye bok om kapitalkritikk og en ny oversettelse av Det kommunistiske partis manifest.
Den vidunderlige nye eugenikken
Genmodifiserte matvarer og husdyr har for lengst vunnet innpass i den gamle naturen. Nå stilles vi overfor valget: Skal vi tillate arvbare inngrep i menneskets egne gener?
Fremmede i et fremmed land
Det virkelige spørsmålet er ikke om innvandrere er en reell trussel mot Europa, men hva denne besettelsen sier om Europa. En erkjennelse av at vi alle er snåle galninger, er det eneste håpet for en sameksistens av ulike levesett.
Tænkningens kraft
Globaliseringen og nullernes digitalisering gjorde Gilles Deleuze til den store modefilosof verden over. Det er som om han er kommet til at passe for godt til markedet. Den nye danske oversættelsen av Dialoger er en anledning til at se hans eksperimenterende tænkning i et andet lys.
Trenger vi virkelig katastrofen for å lære?
Begrepet antropocen sprer seg som et slags sensasjonelt rykte, som om naturens skjebnefellesskap med mennesket endelig har blitt vitenskapelig sertifisert. Noen fristes til å se dette menneskeskapte avsnittet i den geologiske historien som en ny og abnorm normalitet: post-menneskelig og post-naturlig. Samtidig er katastrofen allesteds og ingensteds.
Onfray og den hellige naturen
Michel Onfray har solgt bøker i bøtter og spann som en antikonform, livsbejaende rasjonalist. Men i sin nyeste bok, Cosmos, knytter den franske filosofen an til en tenkning som hyller irrasjonalitet og tradisjon.
Droneøjets menneskejagt
Grégoire Chamayou’s Théorie du drone er en skarp diagnose om en teknologi der er i færd med fuldkomment at ændre på vores forståelse af krigsførelse, både teknologisk, etisk og politisk.
Miljø mot Moder Jord
Hvis det er én ting som er bra med kapitalismen, så er det at under den eksisterer ikke lenger Moder Jord. McKenzie Warks Molecular Red gir ifølge Slavoj Zizek noen svar på miljøtenkningens største villfarelser.
Virtuell sykdom
Internetts utbredelse har endret måten vi arbeider, tar utdanning og sosialiserer på. Vi er blitt avhengige av nettet på godt og vondt. Flere psykologer og psykiatere mener det er en sykdom.
Politisk depression på pigeværelset
Alle velmenende kræfter klør sig i hovedet og spørger hvorfor de unge er så deprimerede. Er et Riot Grrrl-inspireret raseri en mulig udvej for Norges deprimerede døtre?
Undren som modstand
Universiteterne er blevet serviceorganer for arbejdsmarkedet. Fag- og uddannelsesbeskrivelser lyder som en salgstale. Det er nødvendigt at stoppe op og spørge hvad vi vil med vores universitet- og uddannelseskultur.
På sporet av depresjonen
Den amerikanske skribenten George Scialabbas legejournaler fra førti år med kronisk depresjon røper et skifte i legestandens tilnærming til depresjon. Samtidig framstår sykdommen selv som en håpløst konstant tidløshet.
Plastisk politikk
Friheten er det grunnleggende spørsmålet for filosofen Catherine Malabou. Men for å forstå hva frihet kan være i dag, mener hun det er avgjørende å forstå en hittil neglisjert side av mennesket: nemlig biologien. Gjennom den kan vi nærme oss en ny forståelse av politikk.
Angsten for friheden
Arbejdspladsens kursusaktivitet snylter på vores frigjorthed. På de sociale medier bliver den evindelige jeg-dyrkelse ophøjet til frihedsideal. Den evindelige snak om det frie valg æder folk op indefra. Resultatet er en både politisk og kunstnerisk kultur der har taget friheden som gidsel og gjort den til selvbevidsthedens monster.
Forandringens aktører
I september besøker den italienske filosofen Antonio Negri Litteraturhuset i Oslo og Ultima Academy. I den anledning er det verdt å spørre seg om den analysen av kapitalismen som Negri utarbeidet sammen med Michael Hardt kan hjelpe oss å forstå vår tids politiske utfordringer.
Det kritiske liv
I Walter Benjamin. A Critical Life fortæller Howard Eiland og Michael W. Jennings historien om en af det 20. århundredes vigtigste intellektuelle, der fortsat er både en sanselig og en intellektuel oplevelse at læse.
En fortrøstningsfull strime av lys
Alle generasjoner og intellektuelle kulturer har «sin» versjon av Walter Benjamin, men det er på tide med en Benjamin som er tilgjengelig, og anvendes, av flere. Grunnlaget for en slik praksis kan gjerne begynne med Vidarforlagets nye Benjamin-antologi. Utgivelsen er på alle mulige måter essensiell.
Kunsten å forandre verden
Misforståelsene av nyere kontinental filosofi stikker dypt, og fordommene mot vår tids franske tenkere er legio. Nyeste nummer av Agora om fransk samtidsfilosofi viser denne filosofiens indre spenninger og politiske relevans.
Postkolonialismens teoretiske blindspor
Postkolonial teori framhever ikke-europeiske erfaringer og tenkning i opposisjon til eurosentrismen. Teoridannelsen har vært viktig for anerkjennelse av ikke-vestlige kulturer. Samtidig rammer dens kritikk sentrale begreper som er nødvendige for å forstå dagens situasjon, mener sosiologen Vivek Chibber.
Sikkerhet ødelegger demokratiet
Sikkerhetsbesettelsen har vært en politisk prioritet i over førti år med skiftende påskudd, men målet er det samme, nemlig å styre befolkningene. Sikkerhetsbesettelsen vitner om en så stor endring i forståelsen av det politiske at man har all grunn til å spørre om samfunnene vi lever i fortsatt kan ses på som politiske samfunn.
Manet-effekten
Maleren Edouard Manet er inkarnasjonen på den estetiske revolusjonen som på slutten av det 19. århundret omveltet den akademiske kunsten til fordel for nye former og regler. Denne forvandlingen som fortsatt den dag i dag strukturer vårt blikk, viet sosiologien Pierre Bourdieu to forelesningsrekker ved Collège de France. Le Monde diplomatique presenterer her eksklusive utdrag.
Demokrati og andre fremmedord
Ordet politikk viser i dag ofte bare til partipolitikeres opptreden i media, ispedd en meningsmåling i ny og ne. Politikk har i vårt representative system blitt innsnevret til sin mediale utside. Hva betyr egentlig demokrati, monarki og politisk realisme? En ny norsk antologi utforsker de politiske begrepenes brokete historie.
Apologi for selvhjelpsbøker
Til tross for en lang historie, med store tenkere som Aristoteles, Montaigne og Spinoza, har selvhjelpslitteraturen i dag et ufortjent dårlig rykte.
Splid er frihetens grunnlag
Machiavelli oppfattes ofte som den politiske kynismens og manipulasjonens tenker, men bøkene hans viser en genuint demokratisk frihetstenker.