Teknologiene som skulle frigjøre og avlaste oss gjør oss gradvis til slaver, argumenterer Bernard Stiegler i sin siste bok. Hva betyr kritisk tenkning i en tid der styringen stadig oftere er overlatt til automatiske systemer som er i ferd med å løpe løpsk?
Den franske filosof Michel Serres’ trilogi om samfundets grundlæggelse og det kollektives opståen er et opråb og en revolte imod en tid der har mistet forbindelsen til tingene, jorden og kosmos.
Kampen for dannelse på de højere læreranstalter handler både om faglig stærk opdragelse, men også om at se frem mod nye måder at omgås og bygge kundskab på i andre sociale konstellationer.
På 1830-tallet skrev Alexis de Tocqueville at amerikanske presidentvalg var en «nasjonal krisetid». Hva ville han kalt dagens valgkamp?
I vår kriserammede verden åpner det seg stadig nye rom for radikal kapitalismekritikk. Dersom marxismen skal ha noen framtid må dens utøvere imidlertid kunne svare på og ta inn over seg vennligsinnet kritikk.
Marx er stadig aktuell, i både økonomisk, humanistisk og tegnteoretisk tapning. Det viser Dag Østerbergs nye bok om kapitalkritikk og en ny oversettelse av Det kommunistiske partis manifest.
Genmodifiserte matvarer og husdyr har for lengst vunnet innpass i den gamle naturen. Nå stilles vi overfor valget: Skal vi tillate arvbare inngrep i menneskets egne gener?
Det virkelige spørsmålet er ikke om innvandrere er en reell trussel mot Europa, men hva denne besettelsen sier om Europa. En erkjennelse av at vi alle er snåle galninger, er det eneste håpet for en sameksistens av ulike levesett.
Globaliseringen og nullernes digitalisering gjorde Gilles Deleuze til den store modefilosof verden over. Det er som om han er kommet til at passe for godt til markedet. Den nye danske oversættelsen av Dialoger er en anledning til at se hans eksperimenterende tænkning i et andet lys.
Begrepet antropocen sprer seg som et slags sensasjonelt rykte, som om naturens skjebnefellesskap med mennesket endelig har blitt vitenskapelig sertifisert. Noen fristes til å se dette menneskeskapte avsnittet i den geologiske historien som en ny og abnorm normalitet: post-menneskelig og post-naturlig. Samtidig er katastrofen allesteds og ingensteds.
Michel Onfray har solgt bøker i bøtter og spann som en antikonform, livsbejaende rasjonalist. Men i sin nyeste bok, Cosmos, knytter den franske filosofen an til en tenkning som hyller irrasjonalitet og tradisjon.
Grégoire Chamayou’s Théorie du drone er en skarp diagnose om en teknologi der er i færd med fuldkomment at ændre på vores forståelse af krigsførelse, både teknologisk, etisk og politisk.
Hvis det er én ting som er bra med kapitalismen, så er det at under den eksisterer ikke lenger Moder Jord. McKenzie Warks Molecular Red gir ifølge Slavoj Zizek noen svar på miljøtenkningens største villfarelser.
Internetts utbredelse har endret måten vi arbeider, tar utdanning og sosialiserer på. Vi er blitt avhengige av nettet på godt og vondt. Flere psykologer og psykiatere mener det er en sykdom.
Alle velmenende kræfter klør sig i hovedet og spørger hvorfor de unge er så deprimerede. Er et Riot Grrrl-inspireret raseri en mulig udvej for Norges deprimerede døtre?
Universiteterne er blevet serviceorganer for arbejdsmarkedet. Fag- og uddannelsesbeskrivelser lyder som en salgstale. Det er nødvendigt at stoppe op og spørge hvad vi vil med vores universitet- og uddannelseskultur.
Den amerikanske skribenten George Scialabbas legejournaler fra førti år med kronisk depresjon røper et skifte i legestandens tilnærming til depresjon. Samtidig framstår sykdommen selv som en håpløst konstant tidløshet.
Friheten er det grunnleggende spørsmålet for filosofen Catherine Malabou. Men for å forstå hva frihet kan være i dag, mener hun det er avgjørende å forstå en hittil neglisjert side av mennesket: nemlig biologien. Gjennom den kan vi nærme oss en ny forståelse av politikk.
Arbejdspladsens kursusaktivitet snylter på vores frigjorthed. På de sociale medier bliver den evindelige jeg-dyrkelse ophøjet til frihedsideal. Den evindelige snak om det frie valg æder folk op indefra. Resultatet er en både politisk og kunstnerisk kultur der har taget friheden som gidsel og gjort den til selvbevidsthedens monster.
I september besøker den italienske filosofen Antonio Negri Litteraturhuset i Oslo og Ultima Academy. I den anledning er det verdt å spørre seg om den analysen av kapitalismen som Negri utarbeidet sammen med Michael Hardt kan hjelpe oss å forstå vår tids politiske utfordringer.
I Walter Benjamin. A Critical Life fortæller Howard Eiland og Michael W. Jennings historien om en af det 20. århundredes vigtigste intellektuelle, der fortsat er både en sanselig og en intellektuel oplevelse at læse.
Alle generasjoner og intellektuelle kulturer har «sin» versjon av Walter Benjamin, men det er på tide med en Benjamin som er tilgjengelig, og anvendes, av flere. Grunnlaget for en slik praksis kan gjerne begynne med Vidarforlagets nye Benjamin-antologi. Utgivelsen er på alle mulige måter essensiell.
Misforståelsene av nyere kontinental filosofi stikker dypt, og fordommene mot vår tids franske tenkere er legio. Nyeste nummer av Agora om fransk samtidsfilosofi viser denne filosofiens indre spenninger og politiske relevans.
Postkolonial teori framhever ikke-europeiske erfaringer og tenkning i opposisjon til eurosentrismen. Teoridannelsen har vært viktig for anerkjennelse av ikke-vestlige kulturer. Samtidig rammer dens kritikk sentrale begreper som er nødvendige for å forstå dagens situasjon, mener sosiologen Vivek Chibber.
