Europas ukrainske dilemma
Europa ser sin støtte til Ukraina som et tegn på samhold og styrke. Men ved å forlenge en krig som ikke kan kjempes uten USA, har de europeiske landene bundet seg til Washington.
Europa ser sin støtte til Ukraina som et tegn på samhold og styrke. Men ved å forlenge en krig som ikke kan kjempes uten USA, har de europeiske landene bundet seg til Washington.
Kontroll over det nordvestlige Donetsk er et ufravikelig krav for både Russland og Ukraina. Ingen av partene virker rede til å betale den politiske prisen et kompromiss bærer med seg. Så lenge denne gordiske knuten ikke blir løst, vil krigen fortsette.
Siden uavhengigheten har Ukrainas oligarker formet landets politikk og økonomi, ofte med hjelp fra staten. Volodymyr Zelenskyj lovet å rydde opp i systemet, men det har vist seg lettere sagt enn gjort.
Den russiske invasjonen er et angrep på livsgrunnlaget for både mennesker og ikke-mennesker, mener den ukrainske forfatteren Darya Tsymbalyuk. Hun ser krigen i Ukraina som en frontlinje i miljøbevegelsens kamp for en beboelig verden.
Psykiske lidelser har blitt et samfunnsproblem i Ukraina etter den russiske invasjonen. Ny krigsteknologi påfører soldatene et ekstremt mentalt press, mens helsevesenet sliter med budsjettkutt og mangelfull utdanning.
Både Det hvite hus og Kreml krever snarlig valg i Ukraina, i håp om en mer kompromissvillig president enn Volodymyr Zelenskyj. Men lite tilsier at en eventuell etterfølger vil være mer forsonlig. Det er heller ikke enkelt å gjennomføre valg i et land i krig.
Trump synes ikke bare å ha gitt Putin en vei ut av hengemyra i Ukraina, men også en strategisk seier. Den geopolitiske epoken som begynte i 1949, går nå mot slutten.
Den skjulte historien om diplomatiet som ikke nådde fram, og hva det kan bety for framtidige forhandlinger.
I juli i fjor trakk Russland seg fra avtalen om ukrainsk korneksport via Svartehavet. Nå er eksporten av korn fra Ukraina nesten tilbake på samme nivå som før krigen. Hva har skjedd?
Hvorfor forlot ukrainerne til slutt forhandlingsbordet, selv om de hadde fortsatt diskusjonene til tross for massakren i Butsja, og fred var innen rekkevidde?
Russisk framrykning, uteblivende amerikansk hjelp og muligheten for at Trump havner i Det hvite hus har fått de europeiske lederne til å høyne innsatsen både materielt og retorisk, uten å trekke lærdom av historien.
Mens kampene raser i øst, er den ungarsktalende minoriteten i det vestlige Ukraina på vikende front. Regionen har i århundrer hatt en sammensatt befolkning, men nå er det kulturelle mangfoldet i ferd med å forsvinne.
Russlands krig mot Ukraina startet som en «imperialistisk» intervensjon, men har endret karakter etter hvert som konflikten har blitt mer fastlåst. Den ligner nå mer på krigene mellom nye nasjonalstater som ofte oppstår etter at større administrative enheter har gått i oppløsning.
Mens dødstallene i Ukraina stiger uten at noen av sidene får overtak, sliter myndighetene med rekrutteringen til fronten. Regjeringen har gått hardt ut mot korrupsjon, men kutter samtidig i velferd og fagbevegelsen.
Vesten leverer stadig mer avanserte angrepsvåpen til Ukraina. Det kan bidra til å utvide konflikten og gjøre den enda mer destruktiv.
Krigen i Ukraina er en høyintensitetskrig som involverer betydelig personell og utstyr, men også en ny type krig med nye våpen og nye slagmarker. Med mindre en av partene går tom for ammunisjon, våpen eller soldater, virker en militær seier lite sannsynlig.
I FN har de afrikanske landene nølt med å følge de vestlige landenes henstillinger om å stemme for resolusjonene mot den russiske invasjonen. Russlands comeback på kontinentet forklarer ikke alene denne nølingen.
Mens Russland har begynt å bombe ukrainske byer langt fra fronten, fortsetter USA å levere stadig mer avanserte våpen til Ukraina. Men det kan nå virke som USA har begynt å lete etter bremsepedalen.
Den internasjonale domstolen skal vurdere om voldtektene begått av russiske soldater i Ukraina utgjør forbrytelser mot menneskeheten. I mellomtiden finnes det mange hindre for rettferdighet for ofrene.
Under tidligere kriger har den europeiske venstresiden gjort seg hørt både i nasjonalforsamlingene og på gata. Det er ikke tilfellet med Ukraina. Mens krigen blir stadig mer brutal, er venstresiden forunderlig taus.
Russland overvurderte sine militærstyrker og trodde det ville være en enkel sak å fjerne regjeringen i Ukraina. Kreml tok katastrofalt feil. Men også Vesten har feilberegnet sin økonomiske makt, med sanksjoner som nå slår tilbake på Europa.
Russlands okkupasjon av kjernekraftverket Zaporizjzja og forsøk på å ta kontroll over andre kraftverk i Ukraina viser at kontroll over den ukrainske atomsektoren var et sentralt mål for invasjonen i februar.