Tysk medieoffensiv fra ytre høyre
I kjølvannet av Alternative für Deutschland og Pegida, har en ny medieverden kommet til overflaten i Tyskland, med Junge Freiheit i spissen. På litt over ti år har ukeavisen økt opplaget fra 1000 til 30 000.
Flyktningkrisen to år senere
Innvandringspolitikken er den store saken foran det tyske valget i september. Tyskland har tatt imot over en million flyktninger de to siste årene. Det har vekket en enorm solidaritet blant vanlige tyskere, men også gjort at nynazister marsjerer i gatene igjen.
Fengselsarbeidere organiserer seg
Mange tyske delstater pålegger sine innsatte å arbeide. Lave lønninger og manglende sosiale rettigheter har fått fangene til å organisere seg.
Et tilfeldig hegemoni
Fellesvalutaen som ble til et felles mareritt. Ikke siden krigen har Tyskland vært så forhatt i Europa. Den europeiske enheten rakner i en kamp mellom to motstridende pengepolitiske modeller.
Til høyre, igjen
Med eurokrisen har Tyskland fått sitt eget EU-skeptiske parti, Alternative für Deutschland.
Islamofobi og demografi
Dårlige demografiske utsikter har fått Tyskland å begynne å kalle seg et Einwanderungsland, etter å ha nektet i flere tiår.
Tysk pensjonsfrykt
Seieren til det konservative Nytt Demokrati i det greske valget 17. juni hylles av den europeiske eliten. Statslederne gleder seg over at et utmattet folk vil fortsette å betale prisen for deres gavmildhet mot finanssektoren. De kompromissløse tyske lederne støtter seg til en dypt forankret holdning i det tyske folket, nemlig at grekerne misbruker den europeiske solidariteten. Le Monde diplomatique lodder stemningen i Berlin.
Tysklands grønne liberalisme
Lenge framsto De Grønne i Tyskland som et alternativt parti, med røtter i 60-tallets protestbevegelse. Sterk oppslutning i de seneste års valg har fått lederne til å forsøke å forene miljøvern, økonomi og politisk hestehandel. I Hamburg har dette gitt overraskende resultater.
Den tyske fengselslovens bakvendte historie
Etter et tiår med nøling vedtok det franske parlamentet i oktober 2009 en skuffende fengselslov for de som jobber innen feltet. Men er det mulig å forestille seg at den gode loven franskmennene forgjeves ventet på, ville løst problemet i fengslene? Historien til den tyske fengselslovgivningen åpner for et realistisk syn på denne juridiske illusjonen og visse selvfølgeligheter: Temaet har blitt frakoblet de større samfunnsspørsmålene og tømt for politisk kraft, og dermed mistet mye av sin mening.
Avsporing i Berlin
Privatiseringen av Berlins forstadstog skaper kaos for den engang så pålitelige kollektivtransporten i Tysklands hovedstad.
Utslettelsen av DDR
Det er tjue år siden Berlinmuren falt, tjue år siden Deutsche Demokratische Republik (DDR) imploderte. Har det i disse tjue årene pågått en «ettermælets kalde krig» i Berlin? Fylles enkelte historiske hull, for at andre skal legges åpne? Le Monde diplomatique har besøkt restene av DDR.
Erkebiskop Marx’ bekymringer
Med sin eksportrettede økonomi er Tyskland hardt rammet av den pågående økonomiske krisen. Samtidig slår en rekke skandaler innover det tyske næringslivet – skatteunndragelser, ekstravagante bonuser, korrupsjon – som har gitt grobunn for en ny og moraliserende Marx.
Venstre om!
Venstrealliansen Die Linke har «resosialisert» den tyske politikken, slik De grønne en gang «økologiserte» den. Meningsmålingene gir alliansen en oppslutning på 14 prosent. Dette har trukket hele den politiske diskursen i Tyskland til venstre. Selv høyrepartiene har begynt med forsiktig liberalismekritikk. Men utfordringene står på rekke og rad.
Med skjerpet blikk
Det nye fjernsynsmuseet i Berlin viser medielegender–og beviser at kvalitet og seeroppslutning ikke er motsetninger. Tyskland er verdensmester i å produsere underholdnings-TV, dokumentarfilmer og dokufiksjon. I det nye musset er alle sjangrer representert
Ideen om «nasjonal identitet»
Hver tredje innbygger i Tyskland er første eller andre generasjon «innvandrer». Likevel nekter landet fortsatt å definere seg som et innvandrerland. Tyskland har på tross av instrukser fra EU verken lover rettet mot diskriminering eller for å gi disse innbyggerne bedre beskyttelse.
Kvinnene i Rosenstrasse
Seieren til kvinnene i Rosenstrasse viser at det var mulig å handle mot Naziregimet i Tyskland. Var regimet reddere for reaksjoner fra folket enn den tradisjonelle historiografien har hevdet?