
Bøndene som holder stand på Vestbredden
Med ekstreme lover og daglig vold gjennomfører Israel en snikannektering på Vestbredden. Men noen bønder holder stand mot bosetterne og okkupasjonsmakten.
Med ekstreme lover og daglig vold gjennomfører Israel en snikannektering på Vestbredden. Men noen bønder holder stand mot bosetterne og okkupasjonsmakten.
Israels reaksjon på Hamas-angrepet 7. oktober 2023 har ikke bare tatt livet av Gazastripen, men også gjort Israel ulevelig for alle som ønsker frihet og demokrati.
De reelle dødstallene i Israels krig mot Gaza er sannsynligvis langt over de offisielle 65 000 menneskelivene. Bak blodbadet ligger en demografisk kamp som truer sionistprosjektet.
Det gamle Syria er dødt, men det nye Syria lar vente på seg. Frigjort fra diktatoren Assad veksler syrerne mellom håp om demokrati og frykt for et nytt autoritært regime.
Bombingen av de kurdisk-kontrollerte områdene i Syria har stanset, mens ultranasjonalistene forsoner seg med sine kurdiske fiender. Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan synes å søke støtte fra uventet hold for å kunne stille til valg i 2028.
Gode forretningsmuligheter synes viktigere for de arabiske lederne, enn å presse på for å stanse Israels herjinger i Gaza.
«Den arabiske kamelen» var et politisk symbol lenge før oljealderen kom til Persiabukta. Nå har den blitt et viktig instrument for oljemonarkiet Abu Dhabis regionale ambisjoner.
Israels folkerettsstridige angrep på Iran har åpnet et nytt kapittel i Midtøstens turbulente historie. Netanyahu synes fast bestemt på å underkaste alle Israels fiender.
Angrepet på Iran viste Israels militære overmakt. Men å krenke Irans suverenitet med mulla-regimet som påskudd hjelper på ingen måte det iranske folkets frihetsønsker.
I snart tretti år har Netanyahu forsøkt å få USA til å gå til krig mot Iran. Han fikk endelig ønsket sitt oppfylt av en president som gikk til valg mot «endeløse kriger».
Etter to og en halv måned med total blokade begynte Israel å slippe inn litt nødhjelp til Gaza i midten av mai, men ikke nok til å forhindre hungersnød. Selve eksistensen til palestinerne i Gaza er nå truet.
Det tok 18 måneder med massakre på sivile og en stri strøm av folkemorderiske uttalelser fra israelske ledere før Canada og flere europeiske land begynte å vurdere å legge press på Israel. Men de beskjedne reaksjonene kommer så altfor sent.
I tiår har Israel og Tyrkia vært både allierte og rivaler, handelspartnere og motstandere. Nå kan Assad-regimets fall i Syria føre til en eskalering mellom de to gode fiendene.
Irland har anerkjent staten Palestina og lenge støttet palestinernes motstandskamp. Men hvor langt kan landet, som er sterkt økonomisk avhengig av USA, gå i sin støtte?
Spania er et av få europeiske land som aktivt forsvarer palestinerne. Men støtten skyldes ikke bare at landet har en venstreregjering.
Trumps forslag om å deportere over to millioner palestinere fra Gaza til Egypt og Jordan har vakt avsky over hele verden, men ikke i Israel. For israelske ledere har helt siden 1949 drømt om å «overføre» de gjenstridige innbyggerne i Gaza.
Hvorfor har Israels støttespillere vært villige til å gjøre seg medskyldig i kriger som det er all grunn til å holde seg langt unna?
Opp gjennom historien har Sokotra vekket appetitten til stormaktene i regionen.
Krigen i Syria er over etter 13 år. Den nye makten i Damaskus hevder å ha brutt med jihadismen, men mye gjenstår før freden er sikret i landet.