Kontroll over det nordvestlige Donetsk er et ufravikelig krav for både Russland og Ukraina. Ingen av partene virker rede til å betale den politiske prisen et kompromiss bærer med seg. Så lenge denne gordiske knuten ikke blir løst, vil krigen fortsette.
Den russiske invasjonen er et angrep på livsgrunnlaget for både mennesker og ikke-mennesker, mener den ukrainske forfatteren Darya Tsymbalyuk. Hun ser krigen i Ukraina som en frontlinje i miljøbevegelsens kamp for en beboelig verden.
Luft- og marinebaser i Middelhavet er avgjørende for Russlands militære ambisjoner. Men Kreml har få alternativer etter Assad-regimets fall, og forhandler nå med sine tidligere fiender i Syria.
Gagaus er et pro-russisk unntak i et vestvendt Moldova. Mens Russland ser den selvstyrte provinsen som en strategisk forpost, interesserer også andre makter seg for det historiske veikrysset.
Etter invasjonen av Ukraina i 2022 håpet USA og EU å splitte Putins støttespillere med massive sanksjoner. Det skjedde ikke. Nå sår utsiktene til en deal med Trump splid i Russlands lederkretser.
Etter at Trump ble president igjen, sitter beslektede konservative strømninger med makten i både Washington og Moskva. Men hvor nært står Putin og Trump hverandre ideologisk og politisk?
Er krig uunngåelig? Når de europeiske lederne blåser opp trusselen fra Russland, står de i fare for å berede grunnen for en krig de hevder å ville forhindre.
Både Det hvite hus og Kreml krever snarlig valg i Ukraina, i håp om en mer kompromissvillig president enn Volodymyr Zelenskyj. Men lite tilsier at en eventuell etterfølger vil være mer forsonlig. Det er heller ikke enkelt å gjennomføre valg i et land i krig.
Et europeisk prosjekt for fred ruster seg nå for krig, med håp om at den nye geopolitiske stemningen skal forene medlemsland med vidt forskjellige historier og interesser.
Handelskrig, Ukraina og progressiv kultur har splittet den vestlige blokken i to. Likevel fortsetter europeiske ledere å underkaste seg USAs krav. Vil Trump-administrasjonens åpenlyse forakt for Europa tvinge fram en transatlantisk skilsmisse?
Siden den vestlige økonomiske blokaden mot Russland ble innført i 2022, har et nett av lyssky aktører og stråselskaper hjulpet russerne med å selge olje. En ny og ugjennomsiktig globalisering avtegner seg nå med den russiske skyggeflåten.
En stadig hissigere nasjonalisme har fått potensielle arbeidsinnvandrere fra Russlands naboland til å velge andre destinasjoner.
I stedet for å henvise til folkeretten og FN-pakten snakker vestlige ledere stadig oftere om en «regelbasert internasjonal orden», en formulering som først og fremst er laget for å sikre Vestens dominerende rolle i verden.
Ukrainas offensiv i august var det første angrepet på russisk landjord siden 1941. Angrepet har ikke fått Kreml til å endre strategi. Men valgets time nærmer seg for Putin.
To år etter sprengningen av Nord Stream tyder lite på at etterforskningene har noe hastverk med å komme til bunns i vår tids mest eksplosive krimgåte.
Den skjulte historien om diplomatiet som ikke nådde fram, og hva det kan bety for framtidige forhandlinger.
I juli i fjor trakk Russland seg fra avtalen om ukrainsk korneksport via Svartehavet. Nå er eksporten av korn fra Ukraina nesten tilbake på samme nivå som før krigen. Hva har skjedd?
De omfattende vestlige sanksjonene etter invasjonen av Ukraina skulle tvinge Russland i kne. I stedet har Russland opplevd høyere vekst enn USA og EU. Hvorfor fungerer ikke sanksjonspolitikken?
Hvorfor forlot ukrainerne til slutt forhandlingsbordet, selv om de hadde fortsatt diskusjonene til tross for massakren i Butsja, og fred var innen rekkevidde?
Russisk framrykning, uteblivende amerikansk hjelp og muligheten for at Trump havner i Det hvite hus har fått de europeiske lederne til å høyne innsatsen både materielt og retorisk, uten å trekke lærdom av historien.
Mens EU-lederne mener de økonomiske sanksjonene gjør Russland stadig mer avhengig av Kina, synes det å være lite frykt i Kreml for å bli underkastet naboen i øst.
Russlands krig mot Ukraina startet som en «imperialistisk» intervensjon, men har endret karakter etter hvert som konflikten har blitt mer fastlåst. Den ligner nå mer på krigene mellom nye nasjonalstater som ofte oppstår etter at større administrative enheter har gått i oppløsning.
Vil USA og Vesten beholde styringen av verden? Eller vil landene i det globale sør lykkes med å endre det internasjonale systemet? Utvidelsen av Brics er et stort skritt i retning av en ny global maktbalanse, men det er fortsatt en lang vei igjen.
Estland frykter en russisk invasjon, og ruster opp. Mens forholdet til Kreml blir stadig mer anstrengt, holder landets store russisktalende minoritet en lav profil.
