I en tid med økende islamistisk intoleranse i landet med flest muslimer i verden, ble Indonesias reformvennlige president Jokowi gjenvalgt i april. Prisen var å alliere seg med de konservative som i fjor fikk kastet guvernøren i Jakarta for blasfemi.
Valget 6. november kan markere en ny etappe i polariseringen av amerikansk politikk. Denne gang kan resultatet forsegle Trumps skjebne.
Autoritære populister dukker ikke opp fra ingensteds. Det er blitt tydelig i presidentvalgkampen i Brasil.
Foran valget i Sverige 9. september har Sverigedemokraternas oppsving fortrengt debatten om velferdsstatens framtid. I fire år har Socialdemokraterna ledet en mindretallsregjering som ikke har klart å stagge velferdsprofitørene i skolevesenet, på bekostning av lærerne og elevene.
Den tidligere cricketstjernen Imran Khans løfter om å bekjempe korrupsjon forførte velgerne, men det ville ikke vært mulig uten militærets innblanding.
Siden 1980 har Ungarn mistet en million innbyggere på grunn av lave fødselstall og massiv utvandring. Det har gitt grobunn for storhetsfantasier og demagoger.
Saudi-Arabia vil trekke oppmerksomheten bort fra landets fastkjørte krig i Jemen og framstille seg som mer progressiv enn det middelalderske Iran. Men de saudiske kvinnene er ikke enige om samfunnet blir friere av arveprins Mohammed bin Salmans reformer.
1. juli skal meksikanerne velge 500 folkevalgte, 128 senatorer, 9 guvernører og en ny president. Venstrekandidaten Andrés Manuel Lopéz Obrador leder suverent på meningsmålingene. Vil han, som så mange før ham, stanses av valgfusk?
Hvordan kan en eiendomsspekulant fra New York som har vært gift tre ganger være så populær i de religiøse sørstatene?
