Le Monde diplomatique – mai 2020

«Vi holder deg i live» – Lizzie O'Shea
Japans skyldkompleks – Yuta Yagishita
Sinn Féins uventede suksess – Julien Mercille
Russofobiens britiske historie – Guy Laron
Flytende framtid i Miami – Laura Raim
USAs kolonidepartement – Guillaume Long

Krisene etter krisen
Hvem skal betale? – Laurent Cordonnier
Ekstremglobalisering – Lori M. Wallach
Sikkerhet som helse – Félix Tréguer
Forsmak på klimakrisen – Philippe Descamps og Thierry Lebel
Framtiden starter nå – Cédric Durand og Razmig Keucheyan
Avtalen i Samara – Slavoj Zizek
Tegneserie
Til siste mann – Morten Harper
Alternativ anerkjennelse – Morvandiau
TV-serier
Tvisyn med spredning – Sverre V. Sand
Hurtige bidder, lette kalorier – Steffen Moestrup

Den hellige klovn – Alexander Carnera
Sartres nei – Anne Mathieu

Le Monde diplomatique – mars 2019

Kommentar: Begge er verst – Slavoj Zizek
Venezuela:
Opposisjon uten politisk prosjekt – Julia Baxton
Hvem er Elliott Abrams? – Eric Alterman
Jemen: Kronglete ferd mot fred – Pierre Bernin

Balkan: Opprørsvind – Jean-Arnault Dérens og Simon Rico
Krig: Samfunnsvitenskap på slagmarken – Olivier Koch
Kina: Uigurenes umulige skjebne – Rémi Castets
India: Indere mot Modi – Naïké Desquesnes

Russland: Da USA blandet seg inn i presidentvalget – Hélène Richard

Venstresidens Europa:
Euroen tjue år etter – Antoine Schwartz
For en europeisk vår – Yanis Varoufakis
Veien ut av blindsporet – Frédéric Lordon
Film:
Ville vaner – Sverre V. Sand
Sør-Koreas paradoks – Jean-Michel Frodon
Litteratur:
Lyst og lengsel – Arnstein Bjørkly
En ildevarslende tavshed råder – Alexander Carnera
Tegneserie: Tilbake til fortiden – Morten Harper

Le Monde diplomatique – november 2018

Kommentar
Slavoj Zizek: Hva må gjøres når kuppelen lekker?

Brasil
Renaud Lambert: Ble brasilianerne høyreekstremister over natta?

Storbritannia
Agnès Alexandre-Collier: Konservativ kaos

Russland
Karine Clément:Putins usosiale ansikt

Nye Nafta
Lori Wallach: Første bresje i frihandelsfortet
Laura Carlsen: Skuffende reforhandling

Venezuela
Temer Porras Ponceléon: Maduros blindspor
Afrika
Olivier Blamagin: Vinselskapet som ble ølgigant

Etiopia og Eritrea
Gérard Prunier: Uventet forsoning
Film
Sverre V. Sand: Løgn som dannelse
Bokessay
Benoît Bréville: Mytene om afrikansk masseutvandring
Historie
Kristin Sampson: Myntenes makt i antikken
Filosofi
Alexander Carnera: Alphonso Lingis

Tegneserie
Morten Harper: Kunsten å skape seg selv

Miljø mot Moder Jord

Hvis det er én ting som er bra med kapitalismen, så er det at under den eksisterer ikke lenger Moder Jord. McKenzie Warks Molecular Red gir ifølge Slavoj Zizek noen svar på miljøtenkningens største villfarelser.

Le Monde diplomatique – Juni 2015

Kosovo: Avslørende korrupsjon

Hellas: Stille statskupp

USA: To tiår med brutte Nafta-løfter

Ukraina: EUs ildprøve

Russland: Giganten Gazprom

Latin-Amerika: Verdens farligste kontinent

Konspirasjon!: Ikke-konspiratoriske konspirasjoner, Litterære, Reelle, Arabiske, Framtidige, Ti grunnprinsipper

Film: Cannes-festivalen, Mandariner

Musikk: Pønkens tapte revolusjon

Bokessay: Slavoj Zizek: Miljø mot Moder Jord

Patologi: Nettavhengighet

Le Monde diplomatique – Juli 2013

Leder: Tilbake til føydaltiden

Samsung: Fryktens imperium

Sveits: Falske jobber for ekte arbeidsledige

Trøbbel i paradis: Slavoj Zizek, Erdogans plan og Et annet Brasil

Økonomi: Atferdsøkonomien tar over og Kapitalens pris

Kjernekraft: Atomkameratene i øst

Politisk kunst: Kunstens politiske historie, Revolusjon og kunst og Venezia-biennalen

Film: Sofia Coppola, Antonioni og Drulic

Litteratur: Arundhati Roy og Thykier

Tegneserie: Taniguchi

Filosofi: Egil A. Wyller

Krise, hvilken krise?

Dagens frimarkedsfundamentalister avfeier kapitalismens mange nederlag som tilfeldige uhell og ender opp med en naiv framskrittstro som ser løsningen i en enda mer «autentisk» realisering av «det frie marked». De forsøker dermed å slukke bålet med å helle bensin på det, skriver Slavoj Zizek.

Kommunist med et menneskelig ansikt

Filosofen Slavoj Žižek har fått rykte som en halvgal, vulgær og blødmeglad klovn. Et rykte han selv gjør sitt for å spre, men som på ingen måte er dekkende. Hans nye tusen sider lange bok om Hegel og et nytt nummer av tidsskriftet Agora viser dette ettertrykkelig.

Le Monde diplomatique – Januar 2013

Leder: Den hellige alliansen

Finnlands skolesuksess: Hemmeligheten bak den finske skolen.

Occupys forelskelse: Akademisk karrierisme senket Occupy Wall Street

Sveits’ nye bransje: Råvarehandelen tar over for bankene.

Papua Ny-Guinea: Gassboom midt i sosial nød.

Kartografi: Alt kan kjøpes, alt kan selges.

Kommunist med et menneskelig ansikt: Den slovenske filo-sofen Slavoj Zizek.

Film: Amour - Tankevekkende film om alderdom.

Teknologi: 3D-skrivere markedsføres som industrisamfunnets arvtaker.

Coriolanus, vår samtidige

Shakespeares mesterverker lar seg som mesterverk lett flyttes i tid og rom. Med unntak av
Coriolanus, den britiske skaldens siste og notorisk militaristiske og antidemokratiske tragedie. I sin filmatisering begår Ralph Fiennes det mesterstykket å flytte stykket til vår tid og bryte den lukkede sirkelen av fortolkningsmuligheter,
skriver Slavoj Zizek.

Kinesisk dissonans

I Kina finnes det ikke bare en privat kapitalistøkonomi og en kommunistisk politisk makt. Begge er sammenvevd i et dobbelt system med en tilsynelatende velfungerende stat og et «ikke-eksisterende» Parti utenfor og ovenfor loven. Ifølge Slavoj Zizek viser Richard McGregors The Party at det 20. århundrets kommunisme må ses i lys av en langt mer kompleks dialektikk mellom stat og parti.

Soldater med et menneskelig ansikt

I selve dens usynlighet er ideologien mer til stede enn noensinne: Vi er der, med gutta våre, vi identifiserer oss med deres frykt og redsler i stedet for å spørre hvorfor de er der, skriver Slavoj Zizek om Oscar-vinneren The Hurt Locker.

Virkelighetens fantasifulle funksjon

Vi må ikke la oss narre av James Camerons overfladiske Hollywood-marxisme, bakenfor sympatien for de fattige lurer det en dypt reaksjonær fortelling, skriver Slavoj Zizek om Avatar og den forlatte Hollywood-ideologien om pardannelse som alle tings mål og mening.

Hegel på Haiti

Ikke bare er det vanskelig å forstå Haiti uten Europa, man forstår heller ikke omfanget og begrensningene til den europeiske frigjøringsprosessen uten Haiti, skriver filosofen Slavoj Zizek i dette utdraget fra hans kommende bok First As Tragedy, Then As Farce.

Slutt å gjør noe, snakk!

Noen ganger handler vi for å unngå å tenke på problemer, som kjapt å kaste 700 milliarder på et problem i stedet for å reflektere over hvordan det oppsto. Har ikke våre politiske ledere gjort for mye og snakket for lite, undrer Slavoj Zizek.

En fri verden av slumbyer

I vår vestlige verden er franskmenn opptatt av hvordan de skal redde sin kulturarv fra vulgær global amerikanisering, engelskmennene fokusert på om de skal delta i et politisk forent Europa, og tyskerne bekymret for den triste stillstanden i sin økonomi. Men veksten av slumbyer de siste tiårene er kanskje den mest avgjørende geopolitiske hendelsen i vår tid. Vi er vitne til rask vekst i en befolkning som står utenfor statlig kontroll. Ligger vårt fremste håp for en virkelig «fri verden» i slumbyenes univers? Filosofen Alain Badiou mener man kan betrakte slummen som en av de få autentiske «begivenhetssteder» i dag. Slumbeboerne er bokstavelig talt en samling av de som er «del av ingen deler», samfunnets «overflødige» element, de som er fratatt statsborgerskapets fordeler, de rotløse og eiendomsløse–de som faktisk ikke har «annet å miste enn sine lenker». Slavoj Zizek påpeker her via sin lesning av Timothy Garton Ashs bok Free World det forbløffende ved hvor mange trekk ved slumbeboerne som passer til den gode gamle marxistiske definisjonen av det proletariske revolusjonære subjekt.

Det der gør det personlige politisk

På Københavns filmfestival er filmen Ghost of Cité Soleil én af disse hvor en instruktør optændt af passion har sat livet på spil for at belyse en verden. Film giver os ikke det vi begærer, men lærer os hvordan vi kan begære. Begæret af verdens sår. Og begæret er også tema i Slavoj Zizek film der han tager os med på en fascinerende tour de force i A perverts guide to cinema. Vi får af vide at film ikke giver os det vi begærer, men at den lærer os hvordan vi kan begære.

Moralkrise? Absolutt!

De nykonservative liker å snakke om den dype «moralkrisen» våre ettergivende, narsissistiske samfunn er rammet av. Forslag om å forby kommunistiske symboler tyder på at vi faktisk befinner oss midt i en dyp etisk-politisk krise, skriver Slavoj Zizek.

Liberalernes Waterloo

Napoleon måtte tape to slag før han skjønte at et dypere historisk skifte var på gang, mens Bush måtte vinne to ganger for at liberalerne skulle forstå at vi er på vei inn i en ny æra, skriver Slavoj Zizek i sin kommentar til det amerikanske presidentvalget.

1 2 3 5