Stjernetegner Alison Bechdel skildrer hvordan stadig nye treningstrender har forandret henne, mens Montréal-ordfører Valérie Plante vil forandre samfunnet med en håndbok om den moderne «tillitskvinnen» som godt utfyller Einar Gerhardsens Tillitsmannen.
Klimakrisen vekker den over femti år gamle undergrunnsklassikeren Slow Death til live igjen, men det er en fransk 40-åring som best viser vei ut av klimaangsten.
Den første russiske tegneserieromanen på norsk, Olga Lavrentjevas Survilo, er jordnær og ambisiøs. Familiehistorien fra Stalin-tiden er både en generasjonsroman og et oppgjør med nåtidens restituering av stålmannen.
Skattejegere står mot urfolk i striden om gruvedrift i Oak Flat i den amerikanske delstaten Arizona. En ny bok skildrer apasjenes kamp mot et kynisk politisk spill. I potten ligger mye mer enn en neve dollar.
Shintaro Kagos Dementia 21 er en syrlig satire om eldrebølgen, med store doser svart humor og skrekk.
Knuste drømmer og forbudte bøker er hentet fram i kampen for demokrati. To nye selvbiografiske tegneserier skildrer 1980-tallets studentprotester i Kina og Sør-Korea.
Amerikanerne kutter all kontakt med omverdenen og bygger en festning rundt landet. En radikalisert venstreside tyr til geriljakrig. Homogene, hvite grupper etablerer enklaver styrt av selvjustis. USA er på bristepunktet i nye spenningsserier.
Pandemier har gang på gang utslettet samfunn i tegneseriene. Særlig går det hardt utover menn når sykdommene herjer fiksjonen, mens kvinner og barn inntar nye roller etter utbruddet.
Han har fortolket Romeo og Julie med graffiti og ghettoblastere, men med sitt nye kulturkritiske magasin står Ronald Wimberly nærmere Bertolt Brecht enn Shakespeare.
En av fjorårets beste tegneserier gir et sterkt og nyansert bilde av borgerkrigen i Sri Lanka. Samtidig har Amnesty utgitt en serie som kritiserer diskriminering på bakgrunn av kjønnsidentitet og seksuell legning i landet.
En ny tegneserieroman kritiserer sementromantikk og ødeleggende byutvikling i Armenias hovedstad Jerevan, samtidig som to av modernismens viktigste arkitekter blir portrettert i hver sin tegnede biografi.
En stjerne fra Star Trek står bak sommerens amerikanske tegneseriesuksess, They Called Us Enemy, om interneringen av japansk-amerikanere under andre verdenskrig. Boka trekker linjene til både innreiseforbud for muslimer og leire for barn av illegale innvandrere.
To reportasjebøker fra Ukraina og Syria beskriver fra gateplan splittelse og krig etter forhåpningsfulle opprør. Bøkene peker ikke på løsninger, men sier mye om drivkreftene bak de internasjonale brennpunktene.
Han har latt Batman framstå som ateist, og plager andre superhelter med falske familier og angst for å ikke innfri farsrollen. Den tidligere CIA-agenten Tom King skaper superheltmagi ved å gjøre sjangeren mer menneskelig.
Imperialismekritiske How to Read Donald Duck har kommet i en ny utgave, fire tiår etter at fagboka ble dumpet i havet av den chilenske marinen og stanset på grensen av amerikanske myndigheter.
Et drama fra Weimartiden var en av fjorårets beste tegneserier. Flere nye tegneseriebøker tar for seg skyldfølelse etter nazismen, behandling av flyktninger og kulturell identitet i dagens Tyskland.
To nye tegneseriebiografier viser hvordan Andy Warhol og Andy Kaufman fra hver sin kant av amerikansk kultur presset publikum til å stille spørsmål ved forståelsen av virkeligheten.
Nick Drnasos Sabrina er den første tegneserien nominert til Bookerprisen. Nominasjonen splitter både litteraturmiljøet og tegneserienes kadre, men det moralske samtidsdramaet om Trumps USA bør vinne prisen.
Mytologiske fortellinger og superhelter har lenge hersket i indiske tegneserier. Nå bytter en ny generasjon tegnere ut virkelighetsflukt med realisme og samfunnskritikk i serier om byutvikling, kastesystem og tvangsekteskap.
To nye tegneserier beskriver kvinnekampens historie på vidt forskjellige måter. Marta Breen og Jenny Jordahl forteller lett og ledig kvinnebevegelsens historie, mens franske Pénélope Bagieu portretterer rebelske kvinner i en fargerik historisk og geografisk sammensetning. Hvem overbeviser mest?
Marion Montaigne møter kunnskapsmangel og pseudovitenskap med lekende folkeopplysning. Biografien om astronauten Thomas Pesquet er en av fjorårets mest populære franske tegneserier.
Amerikanske tegneserier for barn og unge gjør internasjonal suksess, samtidig som de fjernes fra hyllene i hjemlandet. Den sommeren, en av de fineste oversatte tegneserieromanene i fjor, er den som angripes mest.
Med en rekke serier som kretser rundt krigs- og revolusjonsåret 1917 er Kristian Krohg-Sørensen blitt norske tegneseriers fremste historiker. Han tegner revolusjonens
St. Petersburg med troverdighet, men bybildene fra det gamle Oslo overbeviser enda mer.
En bølge av nordiske tegneserier vil skape forståelse for flyktninger gjennom nære skildringer av enkeltpersoner. Har seriene overbevisningskraft i en polarisert politisk debatt?
