
Katastrofale utviklinger
Med Burn after reading leverer Coen-brødrene enda en komedie. En kostelig og dyptpløyende kritisk film om middelaldrene tapere i maktens sentrum, Washington D.C.
Kritiker og dokumentarist
Med Burn after reading leverer Coen-brødrene enda en komedie. En kostelig og dyptpløyende kritisk film om middelaldrene tapere i maktens sentrum, Washington D.C.
Jørgen Leth er muligens Nordens største nålevende filmskaper. Det danske filminstituttet utgir nå alle hans 42 filmer på DVD. Vi har snakket med Leth om hvorfor han forlot Danmark til fordel for Haiti. Om hans samarbeid med Lars von Trier, og om den gang han filmet Andy Warhol. Han forteller at han tidlig ga seg selv en polemisk rolle i det danske samfunnet, men understreker at han i dag er totalt uinteressert i å frelse verden. Kan film være egenterapi?
Hvilke ytringer skal ytringsfriheten forsvare? Årets kortfilmfestival i Grimstad inneholdt noen vesentlige ytringer i kampen for ytringsfrihet og rettferdighet. Le Monde diplomatique så nærmere på noen av årets dokumentarfilmer. To filmer om Putins Russland utmerket seg spesielt.
Andrei Nekrasov laget først film om kunstnere og diktere. Men med 90-tallets tilspissing ble han og flere politisert.
Hva er nettets framtid? Med internetts andre generasjon, Web 2.0, kom kreativiteten, informasjonsdelingen, samarbeidet, brukerstyrte websider og sosiale nettverk som Facebook og Myspace. Ifølge messen Internetworld som fant sted i London i mai, vil Web 3.0 få «sunn fornuft» og bli i stand å forstå hva du ønsker når du surfer på nettet. Det nye fortolkende Web 3.0 vil konstant overvåke nettbruken din og benytte avanserte «intelligente agenter» for å prioritere relevant informasjon. Men vil et «tenkende» internett skape en vilje til å overvåkes hos nettbrukerne??
Hvilke kulturkonsumenter er i stand til å ta til seg Michael Hanekes politiske kritikk? Den østerrikske filmregissøren har gjennom hele sitt virke tatt opp temaer som fremmedgjøring, ødelagte fellesskap, personlig ansvar og kollektiv skyld. Kritikken hans gjelder særlig medienes voldsutnyttelse og publikums voldskonsum. Nå er han aktuell med en amerikansk nyinnspilling av Funny Games fra 1997. Har de elleve årene som har gått siden første versjon gjort uhygge på film til nok en vare?
«Jeg har ikke noe spesielt ønske om å ha noen ‘mening’,» sa filmregissør Greenaway til meg da jeg møtte ham i Trondheim. «Mine filmer gir meg muligheten til å leke med språket, for språket er mye mer interessant enn innholdet,» fortsatte den 66 år gamle briten, etter å ha erklært filmen som død. Jeg er nok blant flere som heller ville ha foretrukket franske Jean-Luc Godards blikk på filmhistorien og hans vilje til politisk forandring.
Filmen No Country for Old Men markerer et comeback for Coen-brødrene etter noen svake filmer. Deres adaptasjon av Cormac McCarthys roman med samme navn viser i sannhet en amerikansk kultur i forfall. Filmen avdekker et land som gjør det meste for å dekke til en nihilistisk virkelighet.
Danske Søren Kragh-Jacobsen har med sin nye film i Berlin truffet et svært aktuelt og ømtålig politisk tema: overvåking og terror.
Er det mulig å få sans for et globalt fellesskap, med en verdensfølelse og kosmopolitikk som strekker armene ut til verdens «fordømte»? Carsten Juhl foreslår en absolutt asylrett, flyktningens rett til å desertere, og en kobling av kunst og økonomi. Han går til frontalangrep på lummer nasjonalisme og ser heller for seg en global allianse mellom EU, India og Afrika.
Vår higen etter «natur» er i ferd med å ødelegge naturen. Internett gjør det nå mulig å bo midt i naturen, arbeide der og kjøpe alt man trenger uten å dra til byen. I USA og Japan er idealet om å leve i nærheten av naturen svært sentralt for den kulturelle selvoppfattelsen. Dette idealet er nå i ferd med å skape en særegen form for bosetninger som verken er urbane eller rurale: den «diffuse byen». Landsbygdas tradisjonelle bønder fortrenges av innflyttere som sosiologisk sett er byborgere. Men svært få i de to landene reflekterer over det paradoksale ved at det menneskelige presset på miljøet ødelegger selve målet for deres søken.
Den amerikanske independentfilmen har passert middagshøyden, og blitt fanget opp av den kulturindustrien den var en reaksjon mot. Nå viser den engasjerte og engasjerende dokumentarfilmen seg som en verdig arvtaker.
Hvilken rolle skal Norge spille globalt? Jeg ønsker å gripe anledninger der Norge kan utgjøre en forskjell, sier Jonas Gahr Støre til Le Monde diplomatique. Med velkjent retorisk kraft understreker Støre at han ikke ønsker å politisere Norges posisjon som energinasjon, men sier samtidig at deler av utenrikspolitikken går ut på «å ta vare på tradisjonelle interesser».
Noen filmer klarer å endre historiens gang. Den aktuelle No End in Sight kan være en av dem. Dokumentarfilmen om USAs okkupasjon av Irak har rystet mange langt inn i republikanernes rekker. Snart kommer den på NRK.
Vi tar et blikk på årets festival Film Fra Sør. Et fremdeles politisk virkningsfullt middel kan være «Third Cinema»–en filmsjanger som kan gripe selve historien som prosess, dens endringer, motsigelsesfullhet og konflikter. Men filmen bør også gi bedre bakgrunn om undertrykkelsenes økonomiske, kulturelle og politiske strukturer.
Bakenfor glamorøse Venezias filmfestival finnes en rekke politiske filmer. Vi omtaler her noen av dem. Blant annet spillefilmen tatt opp under krigen i Libanon i fjor.
Bak glamorøse Venezias filmfestival finnes en rekke politiske filmer. Vi omtaler her noen av dem. Blant annet spillefilmen tatt opp under krigen i Libanon.
Filmskaperne som Bergman og Antonioni har lært oss å tenke med bilder. Men kan vi tenke selve tanken selv? Det mest radikale filmutrykket på 60-tallet–I fjor i Marienbad–er et eksemplarisk forbilde i så måte. Spørsmålet nå er om kvalitetsfilm kan gjenskape en tro på verden.
Har norsk filmproduksjon med vekt på psykologiske innadvendte drama et svakt politisk-internasjonalt innhold? Og lider denne fortellerformen av en lite utviklet visualitet og filmatisk dristighet?
Mitt håp er at filmmeldingen med «Det nye filminstituttet» gir romslighet nok til solid statlig støtte. Norge kan skape et visjonært større miljø for den kritisk-uavhengige internasjonale dokumentaren. Uten å hemmes av norsk språk, kultur og natur.
Den franske filosofen Jean Baudrillard (1929-2007) ga oss verktøy til å forstå vårt mediesamfunn, og motstrategier for ikke å bli spist helt opp av den kapitalistiske overproduksjonen. Vårt mediesamfunn dreier seg om synlighet, om alle hemmeligheters forsvinning. Har vi tapt selve ideen om begjær, begjær som metafor, som løfte, som noe som ikke kan tilfredsstilles eller virkeliggjøres?
Lukkede samfunn opererer etter det gammeltestamentlige, der fiender er nyttige redskaper for å legitimere egen makt. 5000 slike «fiender» sitter nå fengslet i USA uten dom.
Foruten buddhismen, er islam den mest utbredte religionen i Sørøst-Asia, og utgjør 20 prosent av det islamske fellesskap, det såkalte umma. Oppblomstringen av radikale bevegelser og attentater har vekket store bekymringer.