Verdens farligste vej
Ken Loach begynder godt men slutter skidt i Route Irish, der er for tynget af et utroværdigt manuskript, symbolik og for mange tanker om sammensværgelse.
Fassbinder til folket
Billigt og mangfoldigt tilbydes nu klogt udvalgte værker af en af Tysklands mest interessante instruktører gennem tidene.
Regnskogens ro
En feelgood spøkelsesfilm? Ja, gjenferd, spøkelsesaper og vanlige dødelige konfererer i døsig suggererende tempo. Thailandske Onkel Boonme er en effektiv motgift mot overdoser av hysterisk montasje.
Vinger & fjær
Etter den beherskede The Wrestler leverer Darren Aronofsky noe som ligner en katalog over egne fortrinn og svakheter som regissør. Det ser ut som han forholder seg til Kunstfilm som Village People til indianere og politimenn. Likevel er Black Swan en tour de force av visuelle finter og fortellerteknikk.
Kaos under himmelen – situasjonen er glimrende
De folkelige opprørene i de arabiske landene viser at den sanne antagonismen er mellom religiøs fundamentalisme og den radikale venstresiden, snarere enn mellom diktatur og liberalt demokrati.
Kunstnerens etos
Hvis den enkeltes valg, terapi og selvskabelse indtager centrum for samfund, arbejdsliv, politik og kulturel værdiskabelse, er kunstens bidrag så meget desto mere vigtig. Langt vigtigere end det som fremgår av den pågående danske debat om den offentlige kunststøtten.
Helt ind i marven
Winter’s Bone er en dragende spændingsfilm, et velspillet familieportræt og ikke mindst den mest indlevende skildring af det fattige, hvide USA, på lang tid.
Konspirasjon mot konspirasjonen
Tre nye dokumentarfilmer viser avsløringens kraft. Burma Soldier, You Don’t Like the Truth–4 Days inside Guantánamo og WikiRebels avdekker på hver sin måte statlig maktmisbruk.
Amerikansk hypervirkelighet
Visste du at Russland og Kina ønsker å innføre en ny universalvaluta, eller at det amerikanske forsvaret er verdens største forurenser? Om du ikke vet det, er det ikke din skyld men medienes, skal vi tro organisasjonen Project Censored.
Et nytt globalt blikk
Tyske Le Monde diplomatique har i flere år viet baksiden til ny tegneseriekunst, siden i sommer har vi i Norge viet midtsidene våre til serieformatet. Nå er også franske Le Monde diplomatique ute med en tegneseriespesial som viser en spennende nyorientering i seriekunsten.
Venstreradikalismens kanon?
Forlaget Verso har samlet smakebiter fra venstresidens kanon av sitater og slagord. Refleksjon og kall til handling eller overdreven patos og idétørke? The Verso Book of Dissent viser den venstreradikale tradisjonens styrker så vel som svakheter.
Til Israel med fribillett
Den amerikanske tegneren Sarah Glidden finner verken objektive sannheter eller klare løgner på sin pilegrimsferd til Israel. Resultatet er en medmenneskelig og udogmatisk tegneserie om nasjonsprosjektet «Israel» og Palestina-spørsmålet. How to Understand Israel in 60 Days or Less føyer seg inn i en trend av dokumentarserier om Israel og Palestina.
Hvor ble det av kritikken?
Det rådende økonomiske systemets herjinger skaper både stadig større protester i folket og flere lærde analyser. Men ingen helhetlig teori forbinder lenger disse to elementene i et større politisk prosjekt. De samfunnskritiske intellektuelle som Frankrike en gang var så kjent for, har imidlertid ikke forsvunnet. De er fanget innenfor universitetenes strenge institusjonelle grenser.
I Badious hule
I en tid hvor ideen om kommunisme blir uglesett, vekker den franske filosofen Alain Badiou interesse verden over for sitt forsvar av den.
Rødder
Julie Bertuccellis anden spillefilm, Træet, er et studie af sorg iklædt en overbevisende panteistisk omfavnelse.
Tidsagentenes sluttoppgjør
SCIENCE FICTION-serien Linda og Valentin har i over førti år underholdt og agitert med eksotiske framtidsbilder og relevante politiske parabler. Den franske serien er en generasjonsroman for 68-erne forkledd som romopera.
Pasjonsspill og kjærlighet
To stk. Xavier, to kinoaktuelle fransktalende filmer. På hver sin ende av det filmiske spekteret viser de en sann beherskelse av filmmediet.
Essayfilmens kjetterske form
Essayfilmen gjør seg stadig mer gjeldende som politisk uttrykk. Det viste høstens dokumentarfilmfestivaler. Men hva kjennetegner egentlig essayfilmen som sjanger?
Ind i mørket
Winding Refns elementære Valhalla Rising skal ses for farvernes, tavshedens og det rumlende lydspors skyld.
Blyalder – Anselm Kiefers sørgespil
I 1981 købte den tyske kunstner Anselm Kiefer blytaget fra domkirken i Køln. Det blev anvendt i en række centrale værker op gennem 80’erne og 90’erne. For Kiefer er bly en ækvivalent for menneskeheden, en uren og tvetydig matrix der opererer på en lavere akse i det kosmiske univers, men som er i stand til at opnå en højere tilstand.
Don DeLillos ekstreme fiksjon
En krigsplanleggers varmedødsdrømmer og abstrakte papirmord på geriljagrupper i Irak har lite til felles med et falskt selvmord og et dusjmord der morderen er forkledd som en skrekkutgave av moren. I sin siste roman, Omegapunktet, skaper Don DeLillo en slående mangel på sammenheng mellom den nykonservative zen-fascisten og spekulative begrepsekstremisten Richard Elster og Hitchcocks Psy-cho.
Kropp så vel som hjerne
World Cyber Games er dataspillernes svar på De olympiske leker, men er dataspill virkelig en idrettsgren?
Mario Vargas Llosas to ansikter
Nobelprisvinner Mario Vargas Llosa er en profesjonell nykonservativ og ultraliberal agitator, som
Afghanistan tur/retur
Mens Obama-administrasjonen forbereder starten på tilbaketrekningen av tropper fra Afghanistan, har noen av USAs mest kontroversielle stripetegnere reist rundt i landet for å se hva som har skjedd etter snart ti år med krigføring.