To nye tegneserier beskriver kvinnekampens historie på vidt forskjellige måter. Marta Breen og Jenny Jordahl forteller lett og ledig kvinnebevegelsens historie, mens franske Pénélope Bagieu portretterer rebelske kvinner i en fargerik historisk og geografisk sammensetning. Hvem overbeviser mest?
Marion Montaigne møter kunnskapsmangel og pseudovitenskap med lekende folkeopplysning. Biografien om astronauten Thomas Pesquet er en av fjorårets mest populære franske tegneserier.
Amerikanske tegneserier for barn og unge gjør internasjonal suksess, samtidig som de fjernes fra hyllene i hjemlandet. Den sommeren, en av de fineste oversatte tegneserieromanene i fjor, er den som angripes mest.
Med en rekke serier som kretser rundt krigs- og revolusjonsåret 1917 er Kristian Krohg-Sørensen blitt norske tegneseriers fremste historiker. Han tegner revolusjonens
St. Petersburg med troverdighet, men bybildene fra det gamle Oslo overbeviser enda mer.
En bølge av nordiske tegneserier vil skape forståelse for flyktninger gjennom nære skildringer av enkeltpersoner. Har seriene overbevisningskraft i en polarisert politisk debatt?
Det siste årets debatt om marginaliserte gruppers mistro mot den politiske eliten er gyldig også for det russiske samfunnet. Fire tegneseriebøker vil avdekke oversette sider ved Russland og Sovjetunionen.
Kriser kan være god krim. Mens eurokrisen inntar spanske tegneserier, avdekker en svensk selvbiografi prekariatet i det nye arbeidslivet.
To reportasjebøker fra Syria, Tyrkia og Irak viser spennvidden i tegneseriejournalistikken. Kurdernes kamp skildres med italiensk engasjement og humor, mens Irak-krigens senvirkninger er dokumentert med bunnsolid amerikansk realisme.
Aasta Hansteen, Amalie Skram, Betzy Kjelsberg, Grete Waitz, Margaret Sanger og Louise Michel. I en erklært reaksjon mot historieskrivingens usynliggjøring av kvinner har dokumentartegneseriene fått en markant undersjanger av feministiske biografier.
Mens arkitektene bruker tegneserier for å utvikle hus i Nasjonalmuseets utstilling Arkitekturstriper, tegner serieskaperen François Schuiten alle tiders arkitektur fra den franske hovedstaden i Revoir Paris.
Som manusforfatter for Batman og Batgirl mistet prisbelønte Dylan Horrocks troen på fiksjon. Med muskler fra flere av verdens fremste tegneserieforlag slår serieskaperen fra New Zealand tilbake med Sam Zabel and the Magic Pen.
Etter å ha brukt de siste ti årene på å skrive en roman som er lengre enn Bibelen, lager Alan Moore nå sitt bud på framtidens tegneserier: Electricomics.
Esben S. Titlands tegneserieversjon av Piketty er kortfattet og snedig, laget for den som heller vil bruke tiden på å bekjempe ulikhet enn å lese om den.
Fra et land uten tegneseriekultur har israelske Rutu Modan blitt en av verdens fremste serieskapere. Le Monde diplomatique møtte henne noen uker etter krigen i Gaza.
Spanske tegneserier har fått sin Maus med Paco Rocas tegneserieroman Los surcos del azar, om spanske republikanersoldater som i eksil etter borgerkrigen kjempet mot fascismen med de frie franske styrkene. Valencia-tegneren topper en bølge tegneserieromaner med en realistisk vending.
Baru er arbeiderklassens og innvandrernes forteller i tegneseriene, og den mest prisbelønte av alle franske serieskapere. Han vil gi arbeiderne verdighet ved å gjøre dem til hovedpersoner. Samtidig tegner han portrettet av Europas avindustrialisering.
Målt etter antall utgivelser i Tyskland, er det nå flere tyske tegneserieskapere som oversettes og utgis i andre land enn tyske forfattere. Oppsvinget er mindre knyttet til Berlinmurens fall og gjenforeningen enn et uttrykk for internasjonale strømninger. Sentralt her er Ulli Lust, en av tegneserieverdenens stjerner.
Franske tegneserier har gjennomgått et paradigmeskifte. Fra litteraturbaserte verdikriterier til normer fra billedkunsten. Toneangivende Emmanuel Guibert overskrider tegneseriens tradisjonelle uttrykk med hybrid av foto og tegning.
Jiro Taniguchi skildrer hverdagsdramaene under Japans ordnede samfunnsoverflate. Seriene overskrider grensene mellom europeisk tegneseriekultur og japansk manga. Nå skal han lage manga av Louvre-museet.
Tegneserienes fremste kosmopolitt er gjest på årets Oslo Comics Expo. Med en tradisjonsbrytende fusjonsstil er Paul Pope en nyskapende tegner og forbilde. Serienes ideologiske liberalisme er mindre fornyende.
Tittelen Army of God var nok til at amerikanske myndigheter mente dokumentartegneserien om Joseph Kony var hvitvasking av penger til terror, og konfiskerte forskuddet fra utgiveren.
Nuka K. Godtfredsens arkeologiske firebindsverk er ikke bare et uttrykk for at den kontinentale historisk-episke tegneserietradisjonen har overvintret i Arktis. Tegneserien om Grønlands gamle historie er også nasjonsbygging.
Årets prisvinner ved festivalen i Angoulême, tegneserienes Cannes, er en fransk Borgen med humor. Quai D’Orsay forteller om forløpet opp mot Irak-krigen som vi aldri har lest det før, skrevet av en tjenestemann under pseudonym.
Franske serieskapere gjør opprør mot nestoren Joe Saccos framtredende figur i egne reportasjer. I Grand reporters er tegnerne fraværende i rutene, og fortellerståstedet er hos intervjuobjektene. Den imponerende antologien har et bredt globalt tilsnitt, men skildrer også marginaliserte grupper i Europa.
