I to århundrer har jakten på etnisk homogenitet overskygget Balkans kulturelle og religiøse mangfold, og tatt oppmerksomheten bort fra økonomiske og sosiale utfordringer.
Gjennom tenketanker og høyrepolitikere spres og normaliseres høyreekstrem ideologi i vestlige regjeringer og medier.
Erobring av byen Afrin fra de kurdiske styrkene i Syria 19. mars har styrket Erdoğans krigerske propaganda. Han nøler nå ikke med å angripe NATO verbalt for å smiske med nasjonalistene, som han håper skal få ham gjenvalgt.
Realpolitikk har gradvis marginalisert religionen i Den islamske republikken. Iran er blitt et av de mest sekulære landene i Midtøsten, og iranerne vil nå åpne opp landet mot verden.
På begge sider av Atlanteren tvinger konservative og nasjonalistiske ledere tilhengerne av EU og et åpent samfunn på defensiven. I midten står Tyskland.
Mens høyreradikale nasjonalistpartier er på frammarsj i store deler av Europa, viser konflikten mellom Catalonia og den spanske staten at den tradisjonelle politikken i Europa også er utfordret av en annen type, langt mildere og åpen nasjonalisme.
Nasjonalismen blir stadig mer stueren på Balkan, hvor krigsforbrytere som ustasjabevegelsen i Kroatia nå blir framstilt som helter.
Nazi-kollaboratører sår tvil om Ukrainas nye nasjonale fortelling.
Frihetens hjemland har erklært krig mot barbariet.
Mens Putin rasler med sablene, har høyreradikale og høyreekstremister inntatt maktposisjoner i Kiev. Høyreradikale Svoboda har fått sentrale posisjoner i overgangsregjeringen, mens det mer ekstreme Pravij Sektor patruljerer gatene.