Handelskrig, Ukraina og progressiv kultur har splittet den vestlige blokken i to. Likevel fortsetter europeiske ledere å underkaste seg USAs krav. Vil Trump-administrasjonens åpenlyse forakt for Europa tvinge fram en transatlantisk skilsmisse?
Trump ble gjenvalgt med langt flere stemmer enn sist og et parlamentarisk flertall i ryggen. Det lover ikke godt for USA. Men striden om hvordan valget skal tolkes, gir heller ingen gode utsikter til å snu den politiske utviklingen.
Donald Trumps valgkamp har gått i stå. Tilhengerne blir stadig mer skeptiske til oppførselen hans, men de hater motstanderne hans enda mer.
President Emmanuel Macrons utskrivning av nyvalg er en velkjent taktikk i Frankrike: å skremme velgerne med ytre høyre for å sikre gjenvalg. Men denne gang kan det bli skjebnesvangert, for etter femti år er Rassemblement national i ferd med å bli landets største parti.
Mens utallige siktelser ikke synes å stanse Donald Trump, tyder alt på at Joe Biden vil bli hans motstander i valget neste år. Hva har skjedd med venstresiden som nesten stakk av med nominasjonen i 2020?
Til tross for de mange rettssakene han har hengende over seg, er Donald Trump fortsatt de republikanske velgernes foretrukne kandidat til presidentvalget neste år. Nå raser debatten mellom utfordrerne hans om krigen i Ukraina.
Emmanuel Macrons pensjonsreform møter motstand i både folket og pressen, men det synes ikke å plage den franske presidenten.
Mediene insisterer på at politikere og aktivister må bli underholdere for å nå fram til offentligheten. Og venstresiden har altfor enkelt akseptert dette spillet, som den ikke kan vinne. Det er på tide med en ny mediestrategi.
Lite vil endre seg etter valget i USA, men allerede nå har vi fått en forsmak på en kommende imperialistisk venstreretorikk.
Under tidligere kriger har den europeiske venstresiden gjort seg hørt både i nasjonalforsamlingene og på gata. Det er ikke tilfellet med Ukraina. Mens krigen blir stadig mer brutal, er venstresiden forunderlig taus.
USAs delstater glir stadig mer fra hverandre alt etter om de er styrt av demokrater eller republikanere.
Sanksjonene skulle vise styrken i EUs felles energipolitikk, men er nå i ferd med å bli en enestående katastrofe.
Regjeringene er raskt ute med nødtiltak, mens de nødvendige tiltakene for å snu utviklingen lar vente på seg.
Med sin sedvanlige kynisme brukte Macron motstanden mot Le Pen til å bli valgt og gjenvalgt med støtte fra venstresiden. Hvor lenge vil en slik strategi vare?
Men mens diplomatiet er inaktivt, fortsetter den russiske hæren sin destruktive erobring av byene i Donbas, samtidig som de amerikanske lederne er mest opptatt av å svekke Russland.
Det franske parlamentsvalget 12. og 19. juni vil bli bestemmende for hvor sterkt mandat Frankrikes gjenvalgte president Emmanuel Macron vil få til å gjennomføre sin politikk. For det franske valgsystemet er på felgen, mens den sosiale misnøyen øker.
Emmanuel Macrons utfordrere til høyre og til venstre er så splittet at alt tyder på at han vil bli gjenvalgt i presidentvalget. Krigen i Ukraina har også fjernet fokuset fra de heller begredelige resultatene av hans presidentgjerning.
For Frankrikes utsatte grupper oppleves president Emmanuel Macrons start-up-nation som å bli sendt i eksil i eget land.
Ingenting forener amerikanske republikanere og demokrater som store ord om demokrati, en militær eskalering og overvektige forsvarsbudsjetter.
For å løse dagens kriser for miljø, samfunn og demokrati må den rådende «liberale radikalismen» erstattes av en motsatt radikalitet. Men det forutsetter en annen venstreside enn den striglete, sosialliberale varianten som i dag er dominerende.
I 2015 fryktet europeiske politikere og kommentatorer at Hellas’ gjeld ville ramme alle europeere. I dag er gjelden enda høyere, uten at noen synes å bry seg. Kan det ha en sammenheng med hva den greske regjeringen bruker pengene på?
I 2010 ble han kåret til «årets person» av amerikanske Time, og hyllet av vestlige journalister. Så snudde det geopolitiske klimaet. Mens få medier uforbeholdent forsvarer Julian Assange, iler de til for å hylle en like modig maktkritiker i Russland.
Det sentrale i den diplomatiske krisen mellom Frankrike og USA, er ikke at den franske regjeringen er forbannet over å ha blitt frastjålet en lukrativ ubåtkontrakt, men hvordan EU reagerer på militæralliansen USA har dannet med Storbritannia og Australia mot Kina.
Vi må nå håpe at fiaskoen i Afghanistan ikke vil føre til at NATO velger å styrke sine vaklende rekker med et nytt amerikansk eventyr, for eksempel mot Kina i Taiwan eller mot Russland på Krim.
