Default thumbnail

Tragedie og farse

Det iranske militærbudsjettet er en åttendedel av militærutgiftene til USAs allierte i regionen, og en førtiendedel av Pentagons. Likevel hamrer amerikanerne på krigstrommene.

Default thumbnail

Religionskrig

I Frankrike har religionskrigene ikke alltid vært metaforiske. Har ikke en diskreditert presse bedre ting å gjøre enn å starte en ny?

Tilbake på krigsstien

I fjor ga amerikanske velgere tydelig uttrykk for at de ville ha slutt på landets mange militære eventyr. Trump lovet at han skulle få en god «deal» med Russland. Det har hans politiske motstandere, egne partifeller, etterretningstjenestene og mediene gjort alt for å forhindre.

Default thumbnail

Illusjonen om de 99 prosentene

Vann koker ved hundre grader, det vet vi. Men det er ingen grunn til å forvente at samfunnet følger fysikkens lover. Det faktum at én prosent av befolkningen karrer til seg det meste av verdens rikdom gjør ikke de 99 andre prosentene til en solidarisk samfunnsgruppe, og enda mindre en politisk kraft på kokepunktet. I

Default thumbnail

De glade årene

I deres øyne har stormen passert. Donald Trump og brexit har nesten blitt manet helt bort. EUs ledere er over seg av begeistring etter Emmanuel Macrons store seier i det franske presidentvalget. En av deres svorne kommentatorer er henrykt og går så langt som å si at det er «den første viktige bremseklossen mot populistbølgen».1

Default thumbnail

Dypstaten

Hvis Eisenhower sto opp fra de døde, ville han sannsynligvis lagt visse medier til sitt «militærindustrielle kompleks».

Politikken tar hevn

Første runde i presidentvalget har vært preget av politietterforskninger og medier besatt av meningsmålinger. Samtidig blir stadig flere franskmenn kritiske til landets og EUs institusjoner. Men de er fanget av le vote utile i valget mellom ytre høyre eller å fortsette med dagens politikk.

Default thumbnail

Amerika først

Allerede i sin første tale som president brøt Donald Trump med forgjengerne sine. I en arrogant tone og med knyttet neve lovet han at slagordet America first betyr at «en ny visjon vil styre landet». Han erklærte at det internasjonale systemet som USA skapte for 70 år siden ikke lenger har noen annen funksjon enn

Default thumbnail

Kremls marionetter

Den 9. februar 1950, da den kalde krigen var på sitt kaldeste, tordnet en ennå ukjent republikansk senator: «Her i hånden min har jeg en liste på 205 personer som utenriksministeren vet er medlemmer i Kommunistpartiet og som likevel fortsatt arbeider for og utformer utenriksdepartementets politikk.» Joseph McCarthy var i ferd med å gå inn

Amerikansk avsporing

Intelligensrasismen i de amerikanske mediene og Demokratenes partielite legger veien åpen for autoritære menn som er mer opptatt av indoktrinering enn opplysning.

De marginaliserte i midten

Kan en så bisarr outsider som Donald Trump slå en så erfaren kandidat med så mange støttespillere som Hillary Clinton? Alt avhenger av et glemt Amerika.

Glimt av en ny venstreside

I en tid med langvarig økonomisk krise i de fleste vestlige land vitner nye politiske krefter om en politisk utålmodighet. En utålmodighet som ofte forvandles til sinne. Sosialdemokratene ved makten er nå blitt hovedmålet for dette sinnet.

Default thumbnail

En tid for sinte menn

Den kapitalistiske modernitetens løfter om fred og velstand hadde allerede forduftet før finanskrakket i 2008. Nå er turen kommet til dens kultur, ånd og dens dannede, men svikefulle ledere.

Den kyniske kampen mot ytre høyre

Mens den økonomiske politikken EU har påtvunget dem har ført flere nye partier i front i Spania, er det Front national som tjener på misnøyen i Frankrike. Motstanderne tar til seg partiets politikk, og paradoksalt nok tjener de på partiets framvekst.

En dum og tankeløs krig

Drapene i Paris 13. november har fått Vesten til å trappe opp militæroperasjonene i Midtøsten. Regionen synes dømt til evig krig. Et dusin utenlandske land fra USA til Russland, Iran til Tyrkia, er enige om å knuse IS militært, men det er også det eneste de er enige om.

Default thumbnail

Frankrikes fall

Vi må helt tilbake til Suez-ekspedisjonen i 1956 eller krigen i Algerie for å finne en forløper for Frankrikes aktuelle diplomatiske selvutslettelse. Verken Klimatoppmøtet i Paris, presidentens krigerske taler eller utenriksminister Laurent Fabius’ uforbederlige selvtilfredshet1 Laurent Fabius, BFM-RMC, 2. mars 2015: «Det jeg får høre – og jeg vil, selvsagt, ikke være arrogant – er

Default thumbnail

Mediemotstand i et dystert klima

Det dukker opp stadig flere forsøk på å bryte med nyliberal politikk. Etter Syriza i Hellas, kan det uventende valget av Jeremy Corbyn som Labour-leder i Storbritannia kanskje smitte over på Spania. Disse forsøkene fører ikke alltid fram, det så vi i Athen i juli. Men i det minste er noen av hindringene nå blitt

Default thumbnail

Pengenes primærvalg

I 2012 brukte Barack Obama og Mitt Romney én milliard dollar hver på valgkampene sine. I stedet for å gi penger til en kandidat i 2016, har New York-milliardæren Donald Trump bestemt seg for å stille selv: «Jeg tjener 400 millioner dollar i året, så hvilken forskjell gjør det for meg?» I 1992 lovet en

Default thumbnail

Et Europa vi ikke lenger vil ha

Eurogruppens renkespill mot Hellas avslører et dysfunksjonelt EU. En tvungen føderalisme presser seg fram i Europa, mens fiendskapet mellom EU-landene paradoksalt nok er større enn på lenge.

1 2 3 4 6