I en alder av 90 år er Jean-Luc Godard fortsatt en av Europas mest markante filmskapere, etter nærmest å ha revolusjonert filmkunsten på 1960- og 1970-tallet med en hardkokt sjangerstil, ukonvensjonelle kvinneportretter, radikalisme og anti-fiksjon.
David Finchers Mank viser oss manusforfatteren under arbeid med Citizen Kane, som skulle bli et av filmkunstens kanoniserte verk. Likevel blir skildringen mer av en sosiologisk ekspedisjon enn noen kikk inn i trollmannens skriveverksted.
Rumænske The Whistlers, der var nomineret til Guldpalmen i Cannes, er en særegen film forsøgt båret oppe af én elementær idé.
Det kan tenkes at en ny art er i ferd med å innta verdens finanssentre. Det kan også være at originaliteten til serien Industry simpelthen ligger i det at vi ikke har sett tv-serier om unge mennesker som jobber i en investeringsbank tidligere. Det var uansett på høy tid.
Palm Springs er ved første øjekast en letfordøjelig romantisk komedie, men filmen viser sig ligeledes at være en interessant granskning af moral og væsentligheden af agens.
Det sies at krig gjør alle parter til tapere. Patria viser at det kan stemme.
Gjennom tolv romaner, to novellesamlinger og 21 filmer har James Bond ikke bare blitt kjent som en fryktløs eventyrer og uimotståelig forfører, men også som symbolet på en britisk, og vestlig, fantasi om kulturell storhet.
Frida Kahlo og Maverick Modigliani er to vidt forskellige bud på et kunstnerportræt. Den ene konventionel og klog, den anden visuelt ambitiøs, men også rigeligt teatralsk og insisterende.
Ennio Morricone red inn i den aller største solnedgangen i sommer. Filmkomposisjonene han etterlot oss brakte inn fremmede klanger i sin tid. De endte med å fortone seg som essensen i sjangeren.
Fiksjon og virkelighet er vanskelig å skille fra hverandre i bioteknologiens verden, kanskje fordi teknologien gjør selve virkeligheten foranderlig og oppløser naturens begrensninger. En ny tv-serie setter søkelys på biohackingens farer, men tar samtidig del i normaliseringen av en løpsk teknologi.
De mange kvinnelige regissørene og manusforfatterne som deltok i stumfilmens gullalder har i stor grad blitt forsømt av filmhistorien. Blant dem var Lois Weber, som tok opp samfunnskritiske temaer og amerikanske kvinners hverdag.
Kunstneren og tyven er en gribende beretning om kunstens betydning og et portræt af to mennesker, vi kan lære meget af.
Coastal Elites er en samling koronabetingede «henvendelser hjemmefra». Novellefilmene fungerer best gjennom menneskene vi møter, mer enn i kraft av deres åpenbare felles uvilje mot USAs sittende president.
Den sorte jord burde brødføde en hel befolkning. Det er beretningen, som det sovjetiske regime tillader at komme ud, og som Vesten tager for gode varer. Lige indtil en ukuelig journalist kommer på sporet af en helt anden sandhed.
Gjenoppstandelsen til den en gang konkursrammede byen Stockton i California er en prosess det sikkert er mye å lære av. Dokumentaren Stockton On My Mind prioriterer byens unge ordfører og hans nærmeste.
I’ll Be Gone in the Dark gir et myldrende bilde av kriminaljournalisten og -forfatteren Michelle McNamara og drapsmannen hun forsket på. De seks episodene hadde sikkert tålt en siste runde i klipperommet, men lykkes langt på vei med å sirkle inn begge uten å tape oversikten.
Hva er cli-fi? Og hvorfor trenger vi det?
Familiefesten skriver sig på behændig vis ind i en arketypisk genre. Den styrer udenom genrens værste klicheer, men lever op til den mest slidte fordom om franske film.
Korrupsjonen som avdekkes i kjølvannet av en brann på en nattklubb er hinsides det meste som er å se i fiksjonsfilmer om det samme. Alexander Nanaus dokumentar følger en avisredaksjons møysommelige arbeid med en sak som vokser til en spennende filmfortelling, på godt og vondt.
En gruppe algeriske studerende går imod burka og islamisering. Papicha kunne have udmøntet sig i en stærk film, men ender som en rigeligt banal fortælling.
Quibi serverer korte afsnit målrettet mobilbrugerne, desværre uden rigtige godbidder indtil videre.
De beste HBO-seriene har over årene gitt oss sympatisk og overbevisende dramatikk med utgangspunkt i de såkalt hverdagslige helters strev. Derek Cianfrances I Know This Much is True er et siste tilskudd til en ærverdig tradisjon.
HBO-dokumentaren Kill Chain presenterer muligheten for at valgresultatene i flere amerikanske valgkretser kan ha blitt fordreid av, i beste fall, systemsvikt og tekniske svakheter.
I et fattig nabolag i Kampala lager en selvlært regissør fantasifulle og humoristiske lavbudsjettsfilmer med en action som gjenspeiler den utbredte volden i Uganda.
