Talende titler
Olivier Assayas’ blandede herkomst har bidratt til en markant kosmopolitisme.
Olivier Assayas’ blandede herkomst har bidratt til en markant kosmopolitisme.
Med vidd og slagferdighet har satireserien Veep skildret det taktiske spill i Washington D.C. gjennom seks sesonger. Den har imponerende nok opprettholdt nivået, og kan nesten klandres for å være altfor vittig.
Naiv blondine møter skurk i Syden: Holiday viser sjåvinistiske klisjéer og uinspirerte samtaler i pent vær. Den konsekvente regien indikerer at dette er utslag av bevisste valg.
The Sisters Brothers er en kontant, brutal og velartikulert western. Den kunne kalles konvensjonell, om det ikke var for en pussig tittel, en påfallende nåtidssjargong, samt en original teknikk for å finne gull, og et par andre detaljer.
I kjølvannet av Koreakrigen frigjorde Sør-Koreas filmindustri seg fra Hollywood-kriteriene og beredte grunnen for en særegen filmkunst.
The House That Jack Built viser oss gang på gang at Lars von Trier er og blir en glimrende og problematisk provokatør.
Netflix startet med DVD-utleie, men er nå blitt verdens dominerende strømmetjeneste med 140 millioner abonnenter i 190 land. Nå vil selskapet bestemme reglene i Europa.
For alle oss som ikke forguder Seth Rogen & Co, men synes det er stas at de holder på: serien med den endelige forklaringen på den legendariske børs-kollapsen i 1987.
Hver generasjon sin Jungelbok? Senere versjoners avanserte datagrafikk, komplekse og «aktualiserte» konflikter, er ikke nødvendigvis til forkleinelse for Disneys enkle gleder fra 1967.
Journalisten David Sheff skrev bok etter at han oppdaget at tenåringssønnen hadde tatt de aller fleste rusmidler siden tolvårsalderen og blitt avhengig av metamfetamin. Det har resultert i en oppriktig film om foreldres kamp for å hjelpe en ikke alltid villig hjelpetrengende.
Uttrykket «krigsteater» viser vanligvis til området hvor krigshandlinger finner sted, men i beskrivelsen av Kapteinen frister en mer direkte tolkning: skjebnesvangert skuespill, som å juge for bare livet, som å finne en kapteinsuniform, ta den på og vokse med rollen og de oppgaver som hører til.
Storpolitisk spill, intern rivalisering og en kjærlighetshistorie med ni liv, masker og pokerfjes. Spionserien Le Bureau er tilbake med fjerde sesong.
Med Leave no trace giver Debra Granik et følsomt indblik i et Amerika, vi sjældent ser noget til.
Filmer om boksing eller fengsel, eller begge deler, har nok av klisjeer å by på. A Prayer Before Dawn har heldigvis fotarbeidet i orden.
Paris har satt sitt umiskjennelige særpreg på filmhistorien.
Tyrkias tv- og filmindustri opplever stor suksess verden over. Men nasjonalismen gir til tider en kitsch som kan bli for påtrengende for utenlandske seere.
Beast er en utraditionel seriemorderfilm, der på raffineret vis gør brug af antydninger. Samtidig er den en interessant granskning af parforholdet.
Italienske A Ciambra er en vellykket beretning fra et romasamfund, hvor børn må blive hurtigt voksne for at klare sig.
To værker udøver filmtennis på hver sin facon. Det er næsten to forskellige sportsgrene, de får frembragt.
Vann over ild er som ingen anden film. Den er gakket og hysterisk, men desværre er resultatet usammenhængende og alt for karikeret.
Det blev heller ikke til en kvindelig vinder i år, da japanske Kore-Eda Hirokazu modtog De Gyldne Palmer for filmen Shoplifters.
Når Fellini-klassikeren La dolce vita fra 1960 relanseres i sommer møter vi den med en blanding av søte forventninger og bekymring for gjensynets skuffelser. Hva gjenstår av fordums storhet?
I A Way Out er det dynamikken mellem brødrene, der således både sikrer spillet en karakterudvikling, der nærmere sig nogle af de bedre film indenfor genren.