Uvær i «den amerikanske innsjøen»
Japans statsminister Sanae Takaichi har provosert Kina for å vinne nasjonalistiske velgere i hjemlandet. Hennes populistiske utspill kan få uante konsekvenser for regionen.
Japans enerådende parti
Ett parti har styrt Japan nesten uavbrutt siden 1955. Det liberaldemokratiske partiet (LPD) bidro til å gjøre Japan til verdens fjerde største økonomi og USAs fremste allierte. Nå har det gjenopplivet kaldkrigstenkningen for å holde på makten.
Japan ser rødt
Japan har et av verdens største kommunistpartier, men med årene har partiet forlatt sosialismen. Likevel står kommunistfrykten sterkt i landet.
Tegne og ikke fortelle
Historien er rik på tekster om andre kulturers tenkesett, skikker og kjøkken. Har slike utforskninger stadig relevans, eller har globaliseringen allerede utliknet for mange av de tradisjonelle kulturforskjellene? Kort sagt: Hva er framtiden til spørsmål om hva som kjennetegner en kultur, for eksempel den japanske?
Moon-sektens makt i Japan
Gjennom Shinzo Abes familie har den sørkoreanske Moon-sekten fått fotfeste i Japans mektigste parti. Dette skulle lede til det sjokkerende drapet på den tidligere statsministeren i fjor. Likevel har ikke myndighetene innført reguleringer for å begrense sektens makt.
Slutt på Japans pasifisme
Japans regjering har åpnet for offensive operasjoner utenfor landets grenser, og er nå i ferd med å gjøre slutt på landets grunnlovsfestede pasifisme. Ikke alle japanere er like begeistret for den nye militariseringen, i likhet med flere naboland og handelspartnere.
Yakuzaenes fall
Strengere lover mot organisert kriminalitet har skrumpet inn den japanske mafiaens inntektskilder, men samtidig gjort veien tilbake til samfunnet vanskeligere for yakuzaer som vil bort fra den kriminelle løpebanen.
Gryende oppgjør med sexismen i Japan
Det liberaldemokratiske partiets seier i parlamentsvalget i oktober ble et nederlag for kvinnekampen, med en enda lavere kvinneandel i parlamentet. MeToo har skapt en feministisk oppvåkning, men den har fortsatt ikke nådd arbeidslivet og de politiske institusjonene.
Japanske byråkrater jobber seg til døde
Byråkratene i Japans departementer er unntatt alle arbeidsmiljølover og jobber opptil tre hundre timer overtid i måneden. Mange forlater nå departementene i frykt for karoshi, «død av overarbeid». Det truer med å felle hele statsforvaltningen.
Servilt språk, underdanig samfunn
På japansk kan man ikke henvende seg likt til en sjef som til en kollega, eller tiltale sine storesøsken på samme måte som sine småsøsken. Samfunnets hierarkiske struktur er støpt inn i språket.
Japans skyldkompleks
Siden den økonomiske krisen på 1990-tallet har likhet og solidaritet gradvis måttet vike plassen for jiko sekinin, «egenansvar». Japans arbeidsledige, hjemløse og syke har nå kun seg selv å skylde på.
Dagen da Japan nesten forsvant
Naoto Kan var statsminister da atomulykken i Fukushima truet med å utslette Japan. Her er hans fortelling om de dramatiske dagene og hvorfor kjernekraft bør avskaffes.
Bagatellisering av en katastrofe
Japan er fremdeles preget av katastrofene i mars 2011. Men myndighetene bagatelliserer helsekonsekvensene av katastrofen og vil tvinge innbyggerne tilbake til et øde område hvor det er flere arbeidere enn beboere.
Øya som vil redde tunfisken
På den lille øya Iki kjemper 300 fiskere for å stanse nedgangen i tunfiskbestanden i Stillehavet. Det er ikke lett i landet som spiser mest tunfisk i verden.
Japanske kvinner uønsket i arbeidslivet
Nær to av tre japanske kvinner slutter å jobbe når de blir mødre. Få barnehageplasser, manglende karriereutsikter og diskriminering gjør at Japan kan miste flere millioner lønnstakere de neste ti årene.
Falskt mot, sann nasjonalisme
Mislykket abenomics i Japan. Statsminister Shinzo Abe ble hyllet da han satte i gang seddelpressen for å få fart på økonomien. Endelig en statsleder som våget å trosse kuttdoktrinen! Men etter hvert har det blitt tydelig hvor pengene havnet, mens veksten så langt har uteblitt.
Lukrative pensjonister
Aldrende befolkning har betydelige økonomiske, sosiale og personlige konsekvenser. Japan er i dag hardest rammet av denne demografiske utviklingen. Samtidig viser landet at hver krise byr på en anledning. Det japanske næringslivet retter nå kreftene inn mot et lovende vekstmarked: de eldre.
Katastrofen som mulighet
«Om det ved Tokaimura eller Fukushima skulle skje en ulykke som fører til nedsmelting av atomreaktorene, vil skadene for det japanske samfunn bli tunge å bære,» skrev forfatteren
Natsuki Ikezawa i 1993. Han skriver her om katastrofen i fjor.
Japan spaltes
Først kom tsunamien, deretter nedsmeltingsfaren ved atomkraftverket Fukushimas seks reaktorer. Debatten om atomkraft har våknet igjen.
Røykteppet i Nagoya
De store selskapene i Verdensrådet for bærekraftig utvikling bruker svulstig miljøretorikk for å skjule deres tilraning av naturressurser. Toppmøtet i Nagoya var intet unntak.
Japan gjenoppdager gratis skolegang
Gratis videregående opplæring har nettopp blitt stemt igjennom i Japan, men dette løser ikke nødvendigvis alle problemene et klassedelt og brutalt konkurransedrevet system står overfor.
Fangeleirer, fotball og Beethoven
Japans ukjente rolle i verdenskrigen.
Japan prøver et politisk skifte
For første gang på over femti år har japanerne gått mot det sittende regimet. Den nye statsministeren Yukio Hatoyama har gått hardt ut mot den avtroppende regjeringens liberale reformer, men vil det være nok til å redde en skakkjørt japansk økonomi?