Frankrike– side 2

Hamons uklare utopi

Av /

De franske sosialistenes presidentkandidat Benoît Hamon har vekket oppsikt med å gå inn for samfunnslønn. Ideen bryter med arbeidslinjen til de andre kandidatene, men det er uklart hvordan han vil implementere den, og om den vil styrke eller svekke arbeidstakerne og resten av samfunnet.

Den kyniske kampen mot ytre høyre

Av /

Mens den økonomiske politikken EU har påtvunget dem har ført flere nye partier i front i Spania, er det Front national som tjener på misnøyen i Frankrike. Motstanderne tar til seg partiets politikk, og paradoksalt nok tjener de på partiets framvekst.

Fra holdning til handling

Av /

Antisemittiske holdninger er relativt marginale i Frankrike, men det begås stadig flere antisemittiske handlinger. Samtidig er franske jøder den klart mest aksepterte minoriteten i dagens Frankrike.

Vær frie, det er en ordre!

Av /

Etter attentatene i Paris har franske medier insistert på å dele befolkningen i «Charlie» eller «ikke Charlie». Nåde dem som stiller det ubehagelige spørsmålet om en dobbeltmoralsk ytringsfrihet.

«Profeten er det eneste vi tror på»

Av /

Arbeidsledigheten er høy og mulighetene få for innvandrerungdom i forstedene. Wissem og Nabil er sønner av algeriske arbeidere og vokste opp i samme nabolag. Etter en småkriminell ungdomstid har den ene viet seg til religionen, den andre til fagforeningsarbeid.

Populistene i åkeren

Av /

Mens sosialistregjeringen til François Hollande sliter med tidenes laveste oppslutning, drømmer høyreradikale Front National om å bli Frankrikes bondeparti. Men innvandringsskepsis lar seg ikke forene med ønsket om billig utenlandsk arbeidskraft.

En politisk fange i Frankrike

Av /

Libanesiske Georges Ibrahim Abdallah har sittet i fransk fengsel siden han ble dømt i 1987 under uklare diplomatiske omstendigheter. Innblanding fra amerikanske og israelske myndigheter kompliserer saken ytterligere.

Loggbok fra landsbygda

Av /

Le Monde diplomatiques utsendte har tilbrakt fem uker i den lille landsbyen Merlieux-et-Fouquerolles i nordfranske Picardie for å følge valgkampen og det den gjør med en landsby.

Politiseringen av gatene i Paris

Av /

I middelalderen ble gatene i Paris kalt opp etter spesielle kjennetegn eller yrker som ble utført der. Dette endret seg etter den revolusjonen i 1789. Og siden har gatenavnene blitt avslørende for bystyrenes politiske så vel som litterære preferanser.

Fregattskandale ryster Frankrike

Av /

Mottok franske tjenestemenn returprovisjoner for salget av fregatter til Taiwan? Det franske samfunnet får kanskje aldri vite hva som egentlige skjedde i fregattskandalen, for rettsvesenet har nå henlagt saken. Men mye tyder på at korrupsjonen strekker seg langt inn i maktens korridorer.

Servile rappere, opprørske rappere

Av /

Den franske kulturministeren skryter av den franske hiphop-kulturen. Har Sarkozys medsammensvorne tatt innover seg stemmene fra forstedene? På ingen måte. Kun de apolitiske trekkes fram, mens de samfunnskritiske må møte i retten. I motsetning til hva Sarkozy og co. sier, mangler ikke det franske forstadsopprøret stemmer.

Sarkozy på tur i Afrika

Av /

Nicolas Sarkozy sjokkerte under sitt nylige besøk i Afrika. Sarkozys var offisielt kommet hit for å bedre Frankrikes forbindelser til kontinentet. Frankrikes ry har blitt betraktelig tilsmusset av den manglende inngripen i det rwandiske folkemordet og den strenge innvandringspolitikken. Talen den franske presidenten holdt i Dakar 26. juli gjorde alt annet enn å gi Frankrike et bedre rykte. Den virket mest som et forsøk på å rettferdiggjøre innvandringspolitikken. Sarkozy snakket om et Afrika som før kolonitiden historieløst hadde levd «i takt med årstidene». Et Afrika der instinkt spilte en større rolle enn rasjonalitet. Ifølge Sarkozy var det på tide at Afrika «åpnet øyene» og skapte «sine egen framtid». Den franske presidenten fornyer sikkert og visst det diplomatiske språket. Og det på en måte som burde overbevise de fleste om globaliseringens reelle natur.

Sarkozysmen

Av /

Hovedstrategien til den nye franske presidenten var å sette sin egen energi og lederskap opp mot sine «livløse» og «passive» forgjengere. Nicolas Sarkozy brukte gamle amerikanske oppskrifter. Han appellerte til nasjonalfølelse, patriotisme og antiterrorisme – og til «de små skattebetalernes» forakt for «den store stygge skattefuten».

Fransk fattigdom skifter kjønn

Av /

Selv om Frankrike kan skilte med en høy andel yrkesaktive kvinner, skjuler det seg en annen realitet bak. Kvinner er dårligere betalt, jobber for det meste i få yrkesområder og har over 80 prosent av deltidsstillingene. Frankrike kan fortsatt ikke tilby barnepass av barn under 3 år til en overkommelig pris. Mens man på 70-tallet hadde en viss likegyldighet overfor kjønnsroller, kom en psykologiserende diskurs om mødrenes særegenhet sterkt tilbake på midten av 80-tallet. Uansett sosial kategori diskrimineres kvinner fordi de er kvinner. Abort er et tabuområde, selv om halvparten av de franske kvinnene har tatt abort en gang i livet. Og legene betrakter abort som et medisinsk uinteressant «pliktarbeid».

0 kr 0
Gå til Toppen