Israel – Side 3

Unge israelere går ut i gatene i protest mot forvitrende levekår. Arbeidsmarkedet blir stadig vanskeligere, det kuttes i budsjetter og de offentlige tjenestene forfaller. Protestene vitner om en sosial oppvåkning, men de inkluderer ikke de fattigste samfunnslagene, og overser totalt palestinernes situasjon.

Mens enkelte partier på ytre høyre fløy forsøker å bli stuereine og akseptert av de tradisjonelle høyrepartiene, går andre i motsatt retning. Enkelte forsvarer Israels handlinger mot palestinerne, mens andre gjør seg til forkjempere velferdsordninger. Hvordan forstå dagensytre høyre?

De diplomatiske relasjonene mellom Tel Aviv og New Dehli er mindre enn tjue år gamle, likevel har de to landene bygd et tett samarbeid, særlig på forsvarsområdet.

De tar tak i okkupasjonen av Palestina, de belyser den dunkle israelske virkeligheten, og de opplever stor suksess i inn- og utland. Israelsk filmkunst har de siste årene utviklet seg enormt i sin nådeløse kritikk av det israelske samfunnet.

De store pengegavene til Palestina, særlig fra EU, har skapt enklaver av kunstig rikdom på Vestbredden. Samtidig fortsetter israelerne å opprette nye bosettinger, og den israelske hæren gjør seg klar for nye konflikter, i Libanon, Iran eller på Vestbredden, i jakten på en illusorisk avgjørende seier.

Utsiktene for fred i Midtøsten er mindre enn på lang tid, på tross av Barack Obamas forsonende retorikk. En viktig komponent i denne utviklingen er høyredreiningen i israelsk politikk. Det engang dominerende israelske arbeiderpartiet ligger med knekket rygg, i likhet med resten av Israels venstreside. Hva har skjedd?

Høyredreiningen i Israel truer med å gjøre livet til Israels mange arabere enda vanskeligere. Høyreekstremistenes drøm om en jødisk stat utsetter stadig flere av Israels halvannen million palestinere for det de kaller en snikende apartheid. Nylig ville jødiske politikere forby arabiske partier å stille til valg. Mangfold og like rettigheter står ikke på den -politiske -dagsorden, det gjør derimot en retorikk som består av regelrette angrep på en femtedel av befolkningen. Le Monde diplomatique har besøkt de arabiske lokalsamfunnene israelske myndigheter gjør alt for å bli kvitt.

Det kommer stadig flere vitnesbyrd om krigsforbrytelser begått av den israelske hæren under det nylige angrepet på Gaza. Og påstandene kommer ikke bare fra sivile palestinere og hjelpearbeider, men også fra soldater som deltok i offensiven. Det kan virke som Israel har tapt kampen om hva som er legitim maktbruk, og dermed står i fare for å kunne bli stilt til rette for krigsforbrytelser. Men hvor sannsynlig er det at noen vil bli dømt?

Avraham Burgs Å beseire Hitler har ramaskrik i Israel, men han får også mye støtte fra kvinner og menn som ønsker en grunnleggende reform av staten Israel.

Franske selskaper er med på å bygge den nye «apartheidtrikken». Denne nye bybanen fratar palestinerne en avgjørende trafikkakse. Vil det bli alternerende vognsett reservert for hver av de to befolkningskategoriene? Dessuten befinner en stor del av de potensielle passasjerene befinner seg bak muren. Den nye aktuelle traseen er ifølge folkeretten ulovlig.

Et nytt jødisk museum på muslimsk gravsted i Jerusalem provoserer både isralere og muslimer.

Når det gjelder moralske verdier har Israel sunket så langt ned man kan komme. Mer enn 60 år etter at landet ble grunnlagt har Israel lykkes verken med å skape et sterkt sivilt samfunn, som er i stand til å stå imot økonomiske og politiske autoriteter, eller å etablere effektive sosialiserende instanser. Den kollektive angsten bidrar til å videreføre troen på militærmakt. Avigdor Lieberman er tilbake i regjeringen.

De eneste som ble overrasket over Hamas’ valgseier var de som naivt har latt seg fange av den anti-terroristiske retorikken som har erobret mediene og vestlige, internasjonale beslutningstakere.

I media og politikk fremstilles Sharons bortgang som «en trussel mot freden», mens med Arafats bortgang hørte man at «et hinder for fred» ble borte. Den spektakulære iscenesettelsen av evakueringen av 8000 bosettere fra Gaza-stripen hypnotiserte en hel verden. Ifølge statsministerens rådgiver var meningen med tilbaketrekningen fra Gaza å fryse fredsprosessen – den dosen formalin som skulle til for å unngå en politisk prosess med palestinerne. Og den franske regjering klapper med

Alle meningsmålinger viser at de fleste israelere vil ha fred, og er villig til å akseptere nesten alle nødvendige innrømmelser, men i nasjonalforsamlingen har dette synet knapt nok vært representert. Nå fremmer Amir Peretz’ Arbeiderpartiet fremmer et seriøst program for fred og etablering av en palestinsk stat.

Ariel Sharons besøk på den islamske helligdommen Haram al-Sharif 28. september 2000 utløste den andre intifadaen. Hendelsene siden den gang har svekket ytterligere de arabiske innbyggernes tiltro til den israelske staten, som i dag utestenger den store arabiske minoriteten, som utgjør nesten tjue prosent av Israels befolkning.