
Israel og Tyrkia, to gode fiender
I tiår har Israel og Tyrkia vært både allierte og rivaler, handelspartnere og motstandere. Nå kan Assad-regimets fall i Syria føre til en eskalering mellom de to gode fiendene.
I tiår har Israel og Tyrkia vært både allierte og rivaler, handelspartnere og motstandere. Nå kan Assad-regimets fall i Syria føre til en eskalering mellom de to gode fiendene.
Israels voldsomme og vilkårlige represalier som svar på massakrene Hamas begikk inne på israelsk territorium, har lagt Gaza i ruiner. Tusenvis av sivile er drept og skadet. Nå risikerer palestinerne å bli fordrevet for godt fra enklaven.
Benjamin Netanyahu har ikke påtatt seg noe ansvar for svikten som angrepet fra Hamas avdekket. Han har også blitt kritisert for å vise lite medfølelse med ofrenes familier. Nå avhenger hans politiske framtid av krigen.
Palestina-spørsmålet så ut til å være fortrengt for godt etter at Israel undertegnet normaliseringsavtaler med flere arabiske stater. Men angrepet til Hamas har brakt det fram igjen og viser at det ikke vil bli varig fred og sikkerhet før det blir gjort noe med virkeligheten på bakken.
I flere måneder har det amerikanske diplomatiet presset på for en tilnærming mellom Saudi-Arabia og Israel. Nå truer krigen med å velte planene. Uansett hva utfallet blir, har USAs anstrengelser styrket kronprins Mohammed bin Salmans status.
Protestene mot statsminister Benjamin Netanyahus rettsreform fortsetter med uforminsket styrke. Demonstrantene vil forsvare det israelske demokratiet mot ytre høyres autoritære ambisjoner, men Palestina-spørsmålet splitter protestbevegelsen.
Med sin nye høyreekstreme regjering vil Benjamin Netanyahu endre det israelske demokratiet radikalt. Rettsstaten vil svekkes, bosettingene utvides, og religion vil få en større plass i den offentlige skolen.
Etter fire valg på to år er det fullt politisk kaos i Israel, hvor de en gang så dominerende venstresionistiske partiene nå har kun 13 seter i parlamentet.
I femti år har den franske journalisten Charles Enderlin dekket israelsk politikk. Her er hans beretning om de okkupasjonsivrige partilederne som gjorde Likud til Israels dominerende parti.
Etter andre verdenskrig bidro Vest-Tyskland til byggingen av staten Israel for å pynte på omdømmet sitt. Slik fikk Vest-Tyskland en sentral, men lite kjent rolle i Midtøsten.
Forholdet mellom amerikanske jøder og Israel har endret seg drastisk de siste førti årene, spesielt i de yngre generasjonene. De mest pro-israelske stemmene i USA er nå kristensionister.
Al-Jazeera gikk undercover for å avdekke metodene til de mektige pro-israelske pressgruppene i USA. Men like før dokumentaren skulle sendes, ble den stanset av geopolitiske årsaker.
«Returmarsjen» i Gaza markerer at det er 70 år siden Israel ble opprettet og 805 000 palestinere fordrevet. Palestinerne som trosser de israelske kulene er en levende påminnelse om en historisk urett staten Israel forsøker å fortrenge.
Unge palestinere blir presset fra både Selvstyremyndigheten og en stadig mer brutal okkupasjonsmakt som bevisst rammer de unge. Det har fått dem til å søke nye måter å handle politisk på.
Få land støtter Trumps beslutning om å anerkjenne Jerusalem som Israels hovedstad. Men på bakken fortsetter de facto annekteringen av Jerusalem og Vestbredden.
Palestina-konflikten var lenge en uoverstigelig hindring for Israels diplomatiske framstøt i Afrika. Nå satser Israel hardt på våpensalg og sikkerhetssamarbeid. Men veien er fortsatt lang.
På tross av progressive lover på 1990-tallet er israelske kvinners rettigheter og levekår truet av machokultur, militarisme og religiøs ortodoksi.
23. desember vedtok FNs sikkerhetsråd resolusjon 2334 mot bygging og utvidelse av bosettingene i de okkuperte palestinske territoriene. I en svært kritisk tale fem dager senere forsvarte John Kerry USAs beslutning om ikke å legge ned veto. Her er et utdrag.
Flere lover og lovforslag i Israel forsøker å straffe og stigmatisere organisasjoner som protesterer mot høyreregjeringens politikk og okkupasjonen av de palestinske territoriene. En skremmende heksejakt er under oppseiling.
Statsminister Netanyahu har skrevet ut nyvalg 17. mars i håp om å sikre sin posisjon. Han kan raskt gå på et nederlag, men ingenting tyder på at det vil føre til noen kursendring i israelsk politikk.
Uenighet om Irans atomprogram og krigen i Syria til tross: Israel og Russland blir stadig bedre venner i et politisk landskap preget av USAs svekkede innflytelse.
Unge israelere går ut i gatene i protest mot forvitrende levekår. Arbeidsmarkedet blir stadig vanskeligere, det kuttes i budsjetter og de offentlige tjenestene forfaller. Protestene vitner om en sosial oppvåkning, men de inkluderer ikke de fattigste samfunnslagene, og overser totalt palestinernes situasjon.