Forbudet mot krig står for fall

Bombingen av Libya i 2011 og konflikten i Syria har satt en bråstopper for intervensjonsiveren til stormaktene som siden 90-tallet har forsøkt å endre verdensordenen FN-pakten innførte i 1945. Men ingen ny orden kan skimtes i horisonten.

En fare for tostatsløsningen

23. desember vedtok FNs sikkerhetsråd resolusjon 2334 mot bygging og utvidelse av bosettingene i de okkuperte palestinske territoriene. I en svært kritisk tale fem dager senere forsvarte John Kerry USAs beslutning om ikke å legge ned veto. Her er et utdrag.

Lex americana

Europeiske selskaper har de siste årene betalt over 40 milliarder dollar i bøter til amerikanske myndigheter. Amerikansk lov får stadig større internasjonal rekkevidde og brukes både til å finansiere amerikanske organer og fjerne utenlandske konkurranse.

FNs institusjonelle svakheter

Til tross for at reglene i FN-pakten er strenge, har de likevel ikke forhindret en rekke kriger i å bryte ut. FN avhenger av medlemsstatenes godvilje, og konsekvensene av dette kan være katastrofale. Selv om den internasjonale domstolen er det eneste FN-organet som har myndighet til å evaluere lovligheten til militære aksjoner, benyttes den sjelden. I stedet fortsetter Sikkerhetsrådet å handle, eller avstå fra å handle, ut fra politiske fremfor juridiske hensyn.

Middelveiens mann

Professor i internasjonal politikk, Adam Roberts, var nettopp i Oslo og holdt tre svært engelske forelesninger om verdenssituasjonen. På tross av Irak-krisens diplomatiske rystelser, ga han et velbegrunnet forsvar for folkerettens og hele den liberale visjons fortsatte funksjon i internasjonal politikk.