Den sterkestes folkerett
Dagens folkerett har røtter i de europeiske kolonimaktenes selvlegitimering. Til tross for et enormt institusjonelt apparat er folkeretten fortsatt en unnskyldning og en utopi i stormaktenes tjeneste.
Selv kriger har regler
Etter andre verdenskrig ble verden enig om regler for å beskytte sivile i krigstid. Hvorfor får Israel begå brudd på den internasjonale humanitærretten, som vi knapt har sett maken til i nyere tid?
Putin, dommerne og bomben
Hvilken betydning vil arrestordren mot Putin få for Den internasjonale straffedomstolen? Fire mulige scenarioer for internasjonal strafferett.
Hvordan folkeretten blir til
Russlands folkerettsstridige invasjon av Ukraina har vist uretten i dagens geopolitiske styrkeforhold. Samtidig benekter ingen land behovet for regler for staters atferd. Men hvordan folkeretten, de internasjonale lovene og reglene skal tolkes, er et permanent stridsspørsmål der de mektigste ofte vinner fram.
Førti år med havdeling
70 prosent av planeten er dekket av sammenhengende hav, som i uminnelige tider har vært åsted for både handel og konflikt. Nesten like lenge har de vært mer eller mindre lovløse områder. Inntil for førti år siden.
Forbudet mot krig står for fall
Bombingen av Libya i 2011 og konflikten i Syria har satt en bråstopper for intervensjonsiveren til stormaktene, som siden 90-tallet har forsøkt å endre verdensordenen FN-pakten innførte i 1945. Men ingen ny orden kan skimtes i horisonten.
En fare for tostatsløsningen
23. desember vedtok FNs sikkerhetsråd resolusjon 2334 mot bygging og utvidelse av bosettingene i de okkuperte palestinske territoriene. I en svært kritisk tale fem dager senere forsvarte John Kerry USAs beslutning om ikke å legge ned veto. Her er et utdrag.
Lex americana
Europeiske selskaper har de siste årene betalt over 40 milliarder dollar i bøter til amerikanske myndigheter. Amerikansk lov får stadig større internasjonal rekkevidde og brukes både til å finansiere amerikanske organer og fjerne utenlandske konkurranse.
FNs institusjonelle svakheter
Selv om Den internasjonale domstolen er det eneste FN-organet som har myndighet til å vurdere lovligheten til militære aksjoner, benyttes den sjelden. I stedet fortsetter Sikkerhetsrådet å handle, eller avstå fra å handle, ut fra politiske fremfor juridiske hensyn.
Middelveiens mann
Professor i internasjonal politikk, Adam Roberts, var nettopp i Oslo og holdt tre svært engelske forelesninger om verdenssituasjonen. På tross av Irak-krisens diplomatiske rystelser, ga han et velbegrunnet forsvar for folkerettens og hele den liberale visjons fortsatte funksjon i internasjonal politikk.
Det internasjonale rettsvesen mellom politikk og jus
Det internasjonale rettsvesen står overfor store utfordringer. Det skal både sikre folkeretten og verdensfreden og ivareta nasjonal suverenitet. Kan den nyopprettede internasjonale straffedomstolen (ICC) bidra til at krigsforbrytere – også om de kommer fra USA eller Storbritannia – blir dømt?