Default thumbnail

Kontroversielle kunnskapsvåpen

Manglende kulturkunnskaper har gitt ekstra USA store problemer i Irak og Afghanistan. Nå ønsker de å bøte på skaden og innrullerer antropologer blant soldatene. Dermed risikerer antropologene å bli stridende parter i USAs kriger.

Default thumbnail

– Jeg forsvant fra historien

I mai 2003 ble Abu Omar kastet inn i en varebil, banket og bundet. CIA fløy ham først til Tyskland, deretter til Egypt. Her ble han gjentatte ganger torturert. Fire år etter har han ennå synlig arr etter torturen. Han har aldri blitt siktet for noen forbrytelse.

Default thumbnail

– Kan de virkelig gjøre dette?

Informatikkstudenten Reza Afsharzadagen fra London, dro til Somalia for å lære bort faget sitt til somaliske ungdommer. Men her ble han møtt med en annen virkelighet - «krigen mot terror».

Default thumbnail

Krigføring med legemidler

Nye framskritt innen nevrovitenskapene åpner opp for en ny type krigføring med kombinasjoner av kjemiske og biologisk våpen som raskt kan uskadeliggjøre fiender.

Default thumbnail

Al-Qaida på vikende front

Al-Qaidas ekstreme ideologi har etter hvert blitt en belastning for de nasjonale motstandsgruppene i Irak, Pakistan og Afghanistan. Bin Ladens fiende er ikke lenger bare Vesten, men også «vantro» muslimer. Taliban var de første som gikk lei av Al-Qaidas altomfattende agenda. Etter fem år med samarbeid ble de høsten 2006 enig med Pakistan om å utvise alle utenlandske krigere. Dette markerte et vendepunkt for det tidligere så mektige Al-Qaida i Pakistan og Afghanistan. Organisasjonen flyttet så fokuset til Irak, der den nå møter samme skjebne. Etter at Al-Qaida begynte å angripe sjiamuslimer, innså de irakiske motstandslederne at de ikke kjempet

Default thumbnail

De svakes våpen

Fire nye bøker retter et kritisk søkelys mot begrepet terrorisme. Unknown Soldiers viser at terrorisme ikke er annet enn politikk som benytter seg av vold. For makten har aldri terrorister legitime motiver, deres politiske og sosiale krav er ikke verdt noen oppmerksomhet. Dining with Terrorists bidrar kraftig til å avmystifisere fantasiforestillingene om terroristenes motiver. The Looming Tower er utvilsomt den mest detaljerte boken om Al-Qaida som har kommet til dags dato. Nærmest alle islamistiske bevegelser fordømmer i dag de blinde forbrytelsene og ideologien til Al-Qaida. I Terrorism and Global Disorder var det faktisk Sovjetunionens fall som åpnet veien for internasjonal

Default thumbnail

Lærdommen fra Vietnam

David Petraeus ble sendt til Irak for å lede USAs og de alliertes styrker. Han er kjent for sin lærebok om opprørsbekjempelse i Vietnam. Finnes det en likhet mellom USAs posisjon i Irak og landets situasjon i Vietnam for 35 år siden?

Default thumbnail

Byen som selve krigens medium

Dagens militæranalytikere er opptatt med å skape en helt ny forståelse urban krigføring med utgangspunkt i kjente 68-tenkere, samt byforskning, psykologi, kybernetikk og postkolonial teori. Det gjelder især den israelske hæren som nå bruker byrommene i en ny strategi.

Default thumbnail

CIAs hemmelige fengsler

Eksistensen av USAs hemmelige fengsler utenfor Europa (Afghanistan, Syria, Marokko, Egypte, osv.) er kjent, i tillegg til andre forvaringssteder på fortsatt ukjente steder - der fengslede som for eksempel Khaled Cheikh Mohammed og Ramzi Binalchibh har befunnet seg siden 2003. De to er de antatte organisatorene bak 11. september (og har tilstått ifølge informasjon hentet ut av CIA). De har aldri blitt dømt, og man har ikke sett dem siden. Er de fortsatt i live? Etterretningen utfører hemmelige avhør av mistenkte over hele verden utført av deres agenter uten juridisk mandat til å arrestere, for å fengsle dem i

Default thumbnail

11. september – en innsidejobb?

For de fleste ville det være underlig om ikke et sammenstøt med et passasjerfly skulle være nok til at en skyskraper raste sammen. Det var derfor få som var i tvil om hva som rammet Tvillingtårnene den 11. september 2001, og hvem som var gjerningsmennene. I årene som har fulgt har imidlertid en rekke enkeltpersoner

Default thumbnail

Doktrinen om de «gode hensikter»

Kan man legge til grunn humanitære prinsipper, påberope seg «menneskerettigheter», når det gjelder land som for eksempel det tidligere Jugoslavia eller Irak? For så å stole på at USAs militære kapasiteter vil sørge for at de blir respektert, når disse under sin utøven ikke har vist «det aller minste tegn på å være oppriktig opptatt

Default thumbnail

Klima for å påføre andre smerte

Slobodan Milosevic er død. Med Milosevic ble serbernes hverdag omgjort til en eneste lang russefeiring. Her fikk mange anledning til å få utløp for den perverse lysten det er å være et rent viljesinstrument for den store Annen, føreren. Ondskap oppstår ikke i et kulturelt vakuum.

Default thumbnail

Den ukjente krigen

Bush har inkludert Nord-Korea i sin «ondskapens akse», og landet blir fremstilt som en truende atommakt. Helt siden 1940-tallet har imidlertid USA selv systematisk brukt eller truet med å bruke slike våpen i den nordøstlige delen av Asia.

Default thumbnail

Al-Qaida som varemerke

Alt tyder på at Al-Qaida gjennomgår et skifte, som vil gjøre det stadig vanskeligere å betegne nettverket som en strukturert organisasjon. Om Al-Qaidas harde kjerne nøytraliseres, vil «varemerket» antakelig leve videre.

Default thumbnail

En krig mellom sivilisasjoner?

Er «krigen mot terror» en krig mellom «oss» og «dem», Øst og Vest, islam og kristendom? Dagens konflikter blir stadig tydeligere fremstilt som en krig mellom sivilisasjoner, men det nye fiendebildet dekker over reelle motsetninger i verden.

Default thumbnail

Terrorisme da og nå

Mot slutten av 1800-tallet sto anarkister for en bølge av attentater som ga inntrykk av at det fantes et internasjonalt nettverk av terrorgrupper. Også da var sosial eksklusjon en av årsakene til terrortruslene.

Default thumbnail

Massakrenes mekanismer

Motsetningene som blusset opp igjen i Kosovo i slutten av mars understreker de væpnede «løsningenes» nederlag. Samtidig, ti år etter tragedien i Rwanda, blir Vestens ansvar fortsatt underslått. Hvordan utløses voldsspiralen som fører til massakrer? Forskere som arbeider med dette advarer mot en for lettvint bruk av begrepet folkemord, og forsøker å finne ut hva som kjennetegner denne formen for krig mot sivile.

Default thumbnail

Å dø for staten?

Hvis man først godtar prinsippet om at staten har en høyere, overindividuell verdi, finnes det til syvende og sist ingen grenser for hvor mange indre eller ytre «fiender» man aksepterer å ofre for «fellesskapet».

Default thumbnail

Prinsippløs ansvarsfordeling etter kriger

Hvem skal bære erstatningsbyrdene etter en krig med store menneskelige og materielle ødeleggelser? FNs erstatningskommisjon for Irak i forbindelse med den første golfkrigen i 1991, handlet mer om hevn enn om rettslige prinsipper. Folkeretten er i tilbakegang på dette punktet, mener Monique Chemillier-Gendreau.

Default thumbnail

Kaos fra Afghanistan til Irak

«Krigen mot terror» har gitt spektakulære militære seire, men politisk befinner USA seg i en hengemyr, både i Afghanistan og Irak. Kaoset råder, og befolkningen får ikke dekket grunnleggende behov.

Default thumbnail

Fra krigens til protektoratets kaos

Kaotiske tilstander har preget Irak etter krigen. Fra nord til sør i landet har det vært store protester mot USAs okkupasjon. Mens den pensjonerte generalen Jay Garner leder innføringen av et amerikansk protektorat, forteller erfaringene fra Bosnia og Kosovo om et protektorat som har spilt fallitt.

Default thumbnail

«Krig mot terrorisme» på avveier

Forbudet mot Batasuna, ETAs politiske fløy, og stengingen av den baskiske avisen Egunkaria er eksempler på hvordan «krigen mot terror» brukes som redskap for å begrense demokratiske rettigheter og ytringsfrihet. Den spanske statens offensiv risikerer å styrke terrorkreftene og spolere ethvert forsøk på dialog.

Default thumbnail

Internasjonale sikkerhetstjenester – leiesoldater eller servicenæring?

Selskaper som beskjeftiger seg med internasjonale sikkerhetstjenester har i de siste årene gått inn i lavintensitetskriser som stormakter og FN holder seg unna. De slåss mot geriljaer og mot visse typer kriminalitet det har vært vanskelig å få bukt med. Analytikere betrakter aktiviteten som en ny form for leiesoldatvirksomhet som bidrar til å øke den politiske volden.