/

Stillheten rundt en massakre

17 medlemmer av den franske hjelpeorganisasjonen Action contre la faim (Handling mot sult, ACF) henrettet i Muttur-området på nordøstkysten av Sri Lanka 4. august 2006. Én for én ble de skutt i nakken, mens kampene raste mellom regjeringsstyrkene og «Tamiltigrene» (Liberation Tigers of Tamil Eelam, LTTE). Ugjerningen var uten tvil planlagt. De fire kvinnene og

Krigens nye økologi

De siste tiårene har verdens slumbyer utviklet seg til å bli egne verdener, fullstendig frakoblet verdensøkonomien. Militæret har erkjent at det er i disse diffuse byområdene framtidens kriger vil utspille seg, men uten å se hvordan «terrorismen» skapes av den globale nyliberalismens brutalitet. Når man snakker om «mislykkede stater» mener man ofte «mislykkede byer», som Gaza by, Sadr City eller slummen i Port-au-Prince, sier byteoretiker Mike Davis i dette intervjuet.

Stormaktspillet i Sør-Ossetia

Georgias president, Mikhail Saakasjvili, overvurderte utvilsomt støtten han ville få fra Vesten da han angrep Sør-Ossetias hovedstad, Tskhinvali, i begynnelsen av august. Georgia har lenge vært en viktig spillebrikke i kampen om kontrollen over de strategisk plasserte kaukasiske landene. Mens USA og Russlands strategier truer med å skape kaos i hele regionen, har EU inntatt meklerrollen. Vil EU, med sin tvetydige holdning til de kaukasiske folkegruppenes rett til selvbestemmelse, kunne tilby en alternative løsning på den fastlåste konflikten?

De ugjennomtrengelige skyggeområdene

Fransk-amerikanske Jonathan Littells bok De velvillige som kommer på norsk i disse dager, er muligens den mest ambisiøse romanen som har blitt skrevet de siste årene. På over 1000 sider forsøker Littell å nærme seg fascisttypen som lå til grunn for Holocaust og nazistenes utryddelsestrang, gjennom de fiktive memoarene til SS-offiseren Maximilien Aue. Littells roman skapte store debatter da den kom ut i Frankrike i 2006, og reaktualiserte ondskapens problem i forbindelse med fascismens vesen. Le Monde diplomatique bringer her utdrag fra en samtale mellom Littell og historikeren Pierre Nora om romanens konstruksjon, Littells erfaringer i krigsoner, og drivkraften bak nazistenes masseutryddelser.

Kontroversielle kunnskapsvåpen

Manglende kulturkunnskaper har gitt ekstra USA store problemer i Irak og Afghanistan. Nå ønsker de å bøte på skaden og innrullerer antropologer blant soldatene. Dermed risikerer antropologene å bli stridende parter i USAs kriger.

Al-Qaidas nye slagmark?

I sommer beleiret Den libanesiske hæren den palestinske flyktningleiren Nahr al-Bared, fordi den inntil da ukjente organisasjonen Fatah al-Islam hadde forskanset seg der. Beleiringen kom til å vare i 106 dager. 170 libanesiske soldater ble drept, 47 sivile palestinere og 200 krigere fra Fatah al-Islam. Sammen med angrepene på FN-styrkene i Libanon vitner dette om en ny situasjon. Islamistiske, sunnimuslimske nettverk har etablert seg i landet. Og i juni oppdaget den libanesiske sikkerhetstjenesten at Chachin Chachin–ingen ringere enn Osama bin Ladens sønn–var inni flyktningleiren. Er Libanon i ferd med å bli den nye slagmarken i Al-Qaidas globale krigen mot Vesten, eller er landet kun treningsområde og transitthavn?

/

«Fedrelandet skal aldri deles!»

Den tyrkiske hæren trapper opp kampen mot de kurdiske separatisten. På tross av at det ble erklærte våpenhvile i oktober 2006, har det militære nærværet i den kurdiske delen av Tyrkia og langs grensen til Irak økt. Og sammenstøtene inntreffer fortsatt mellom den tyrkiske hæren og PKK. Hærens og medienes krigeriske holdninger står ikke i stil med den reelle trusselen PKKs 3000 soldater utgjør. Den omfattende ødeleggelsesoperasjonen den tyrkiske hæren påbegynte i 1992 har ført til stor utvandring fra de rurale områdene, og svekket den politiske kampen for selvstendighet. Le Monde diplomatique har kjørt gjennom de kurdiske områdene. Vil et selvstendig Kurdistan noen sinne se dagslys?

/

«Farlige internasjonale terrorister»

USAs fangebehandling er sterkt kritiserbar. Landet fortsetter sin praksis med bortføringer av mistenkte. De sørger for utenomrettslige arrestasjoner, transport og avhør i fremmede land. Vi forteller her historien til Reza Afsharzadagen–som var heldig. Og Abu Omar som ikke var fullt så heldig. De bortførte kan fortelle i detalj om torturen og lovbruddene som legitimeres av «krigen mot terror». Vitner forteller at blant bortførte har det vært høygravide kvinner og barn. Historiene til de bortførte gir et godt grunnlag for å studere hvordan krigen mot terror og USAs fangebehandling har utviklet seg–selv etter skandalene i Abu Ghraib og Guantanamo. Det er tydelig at løftene om å avstå fra tortur er en bløff.

– Jeg forsvant fra historien

I mai 2003 ble Abu Omar kastet inn i en varebil, banket og bundet. CIA fløy ham først til Tyskland, deretter til Egypt. Her ble han gjentatte ganger torturert. Fire år etter har han ennå synlig arr etter torturen. Han har aldri blitt siktet for noen forbrytelse.

Al-Qaida på vikende front

Al-Qaidas ekstreme ideologi har etter hvert blitt en belastning for de nasjonale motstandsgruppene i Irak, Pakistan og Afghanistan. Bin Ladens fiende er ikke lenger bare Vesten, men også «vantro» muslimer. Taliban var de første som gikk lei av Al-Qaidas altomfattende agenda. Etter fem år med samarbeid ble de høsten 2006 enig med Pakistan om å utvise alle utenlandske krigere. Dette markerte et vendepunkt for det tidligere så mektige Al-Qaida i Pakistan og Afghanistan. Organisasjonen flyttet så fokuset til Irak, der den nå møter samme skjebne. Etter at Al-Qaida begynte å angripe sjiamuslimer, innså de irakiske motstandslederne at de ikke kjempet for samme sak. Nå ivrer den irakiske motstandsbevegelsen etter å kvitte seg med organisasjonen. Al-Qaida må sannsynligvis nok en gang lete etter en ny slagmark for sin globale krig.

/

Rakettskjoldets evige gjenkomst

USA har nå for tredje gang lansert ideen om et rakettskjold. Planene om at deler av det skal utplasseres i Europa har vakt kraftige reaksjoner. Allerede før 11. September konkluderte en fransk rapport at det amerikanske prosjektet snarere er basert på en «politisk teologi» enn «strategiske analyser». Ideen om et rakettforsvar ble første gang lansert i 1957. Rakettskjoldet har siden den gang vært et moralsk spørsmål for amerikanerne. Det amerikanske territoriet er hellig og må beskyttes for enhver pris. Med tanke på rakettskjoldets plass i den amerikanske mentaliteten vil USA neppe gi opp planene med det første.

De svakes våpen

Fire nye bøker retter et kritisk søkelys mot begrepet terrorisme. Unknown Soldiers viser at terrorisme ikke er annet enn politikk som benytter seg av vold. For makten har aldri terrorister legitime motiver, deres politiske og sosiale krav er ikke verdt noen oppmerksomhet. Dining with Terrorists bidrar kraftig til å avmystifisere fantasiforestillingene om terroristenes motiver. The Looming Tower er utvilsomt den mest detaljerte boken om Al-Qaida som har kommet til dags dato. Nærmest alle islamistiske bevegelser fordømmer i dag de blinde forbrytelsene og ideologien til Al-Qaida. I Terrorism and Global Disorder var det faktisk Sovjetunionens fall som åpnet veien for internasjonal terrorisme. Har president Bush overdrevet betydningen av 11. September for å legitimere sine «kriger»? Hendelsen gjorde det mulig for de nykonservative å igangsette deres imperialistiske program der statsterrorisme tolereres og oppfordres. Den offisielle linjen fordrer at man ser planeten som truet av et irrasjonelt hat mot demokratiet.

/

«Anti-amerikansk propaganda»

Tre aktuelle regissører reflekterer over krigsmaskineriet–Steven Soderberghs film The Good German, Robert de Niros The Good Shepherd og Clint Eastwoods Brevene fra Iwo Jima og Flags of our Fathers. Vietnamiseringen av filmen på 1960-tallet frambrakte en strøm av blodige, skitne og istykkerrevne bilder. Dagens irakiseringen frambringer bilder av lammelse, avmakt og tortur. I Eastwoods film åpenbarer krigen selv sitt maskinelle vesen; hos De Niro reproduserer CIA seg selv og blir en utvidelse av maskinen; og Soderbergh lar ikke noe menneske være i stand til helt å gjennomskue nettverket av interesser figurene beveger seg i.

Lærdommen fra Vietnam

David Petraeus ble sendt til Irak for å lede USAs og de alliertes styrker. Han er kjent for sin lærebok om opprørsbekjempelse i Vietnam. Finnes det en likhet mellom USAs posisjon i Irak og landets situasjon i Vietnam for 35 år siden?

Evig krig for evig fred

I dag har rundt fire millioner mennesker, hovedsakelig sivile, mistet livet i ikke-konvensjonelle kriminelle kriger–finansiert gjennom smugling av diamanter, narkotika eller våpen. Nå nærmer USAs tap i Irak seg samme antall ofre som ved angrepene 11. September. Men Washington har en evne til å fortsette «å lide nederlag med suksess». Sannheten er at etter fem år, fem konflikter og fem milliarder dollar har Washingtons globale og «assymetriske» krig mot terrorisme styrket de fundamentalistiske fiendene og svekket de «moderate» kreftene. Også med konfliktene i Somalia forsterket de destabiliseringen av hele Afrikas horn. Derimot er EU et regionalt og fredelig prosjekt som privilegerer diplomatiske og kosmopolitiske løsninger.

Borgerkrigens realitet er apartheid

Dette landet er resultatet av en mislykket avkolonialisering, en politisk enhet som er dømt til ustabilitet fordi den fullstendig mangler legitimitet hos sitt store katolske mindretall. De lojalistiske paramilitære får i stor grad holde på ustraffet. Eksempelvis ble Michael McIlveen slått til døde med et balltre i en bakgate i Ballymena av protestanter som knapt var eldre enn ham. Hvert år må 1400 personer flytte på grunn av trakassering som kan ende med drap. To tredeler av befolkningen lever i rent katolske eller rent protestantiske strøk. I «ensfargede» områder har elleve av tolv ansatte i en bedrift samme religiøse tilhørighet. Ved soloppgang deler Belfasts søppeltømmere seg inn i to arbeidslag, ett katolsk og ett protestantisk. I 1970 var levestandarden i Nord-Irland 30 prosent høyere enn i sør. Nå er det stikk motsatt. Selvstyreforsamlingen har nå frist til november med å stable på beina en samarbeidsregjering.

/

Terrorisme under falskt flagg

I september 2005 i Basra, ble medlemmer av de britiske spesialstyrkene SAS arrestert av irakisk politi–britene var kledd som arabere, hadde på seg parykker og en bil full av eksplosiver som de angivelig planla å detonere med fjernkontroll i et av de myldrende markedene i Basra. Medlemmene av SAS ble frigjort av den britiske hæren som stormet inn i den irakiske politistasjonen. Men om lignende grupperinger hadde med 11. September å gjøre, er vanskelig å si.

De gjenoppståtte talibanstyrkene

Offensiven som ble satt i gang i våren 2006 var en revitalisering av Talibans nettverk i sørøst mer enn et samlet opprør mot styret til president Hamid Karzai. Tatt i betraktning fiendskapen som råder mellom de to fraksjonene, var det en stor bragd av Talibans nye diplomati å oppnå støtte innenfor rammen av en allianse mot Karzai. Flere titalls videoer som er gjort i Afghanistan i mars 2006 viser hvordan irakisk motstandsbevegelse effektive bruk av selvmord. Opptakene viser Osama bin Laden, Ayman Zawahiri (Al-Qaidas nummer to), og mullah Omar. Selvmordsattentat sprer maksimal frykt, og setter nervene til koalisjonsstyrkene på høykant. Styrkene utfører nå utelukkende aksjoner innenfor de store byer, skjulte bomber og selvmordsangrep lager tap i en størrelsesorden som er på høyde med det koalisjonen opplevde da Taliban led nederlag i 2001. Taliban begrenser sine aksjoner til selvmordsangrep og sabotasje, i tillegg til enkelte sporadiske geriljaangrep rettet mot koalisjonen.