
Libyas EU-støttede utpressingsøkonomi
Med eksternaliseringen av grensene sine har EU bidratt til å bygge opp en utpressingsøkonomi i Libya og gjort migrantene til brikker i maktspillet mellom landets rivaliserende regjeringer.
Med eksternaliseringen av grensene sine har EU bidratt til å bygge opp en utpressingsøkonomi i Libya og gjort migrantene til brikker i maktspillet mellom landets rivaliserende regjeringer.
Valget i Angola 31. august ble merket av lav valgdeltakelse og uregelmessigheter. En ny generasjon vil legge fortiden bak seg og bruker kuduromusikken til å vise sin misnøye med lederskapet, som har sittet med makten siden borgerkrigen ble slutt for ti år siden.
Mens FNs sikkerhetsråd ber Nord-Sudan trekke soldatene sine ut av det omstridte Abyei-området, forsøker Den afrikanske unionen å gjenoppta forhandlingene mellom Nord- og Sør-Sudan.
Med en økonomisk vekst på 7 prosent er Angola i stand til å hjelpe sin tidligere kolonisator, Portugal. Det kriserammede landet kurtiserer angolanske investorer, mens den tidligere kolonien trekker til seg stadig flere portugisiske arbeidstakere.
Statskuppet i Mali 22. mars har styrtet regimet til Amadou Toumani Touré og gjort en ustabil region enda uroligere. Nordmaliske tuareger har slått seg sammen med soldater fra Libya og algeriske islamister i kamp mot den maliske hæren. 200 000 mennesker er nå på flukt fra kamphandlingene i nord.
Nigeria blir ofte kalt «democrazy» på grunn av den sosiale og kulturelle uroen som preger landet. Nå har Nigeria skaffet seg et monster: Boko Haram. For tolv år siden var dette bare en opposisjonell religiøs bevegelse som forsøkte å fylle et tomrom skapt av venstrepartienes passivitet. Men frankensteinene i regjeringen klarte å gjøre sekten til en geopolitisk innsatsfaktor, til en drivkraft i en like spektakulær som dødelig runddans av angrep og represalier.
Tre år etter Marc Ravalomanana ble kastet, har Madagaskar havnet i et blindspor. På tross av en kriseplan i 2011 har øya sunket dypere ned i en krise, som avdekker et dysfunksjonelt land ødelagt av grådige eliter og en håpløs utviklingspolitikk påtvunget fra utlandet.
Spenningene øker mellom marokkanere og saharawier etter flere sammenstøt. Samtidig nekter Sikkerhetsrådet å utvide FNs mandat til å omfatte overvåkning av menneskerettigheter.
Vestens entusiasme for «Facebook-revolusjonen» i Tunisia ignorerte nettaktivistenes virkelighet.
Tretti millioner kongolesere var ført opp i manntallet foran historiens andre frie valg i Den demokratiske republikken Kongo. På tross av FNs rapporter om materielle mangler og korrupsjon har innbyggerne jobbet iherdig for at valget 28. november skulle lykkes.
Det nasjonale overgangsrådet er knapt anerkjent av befolkningen. De ledet ikke kampen mot diktaturet, og de er ikke alene om å ha våpen. Nå utfordrer islamisten Abdel Hakim Belhaj de revolusjonæres posisjon i Tripoli.
Mellom stammerivalisering og vestlig intervensjon. Gaddafis fall styrker opprørsånden i den arabiske verden, men mye gjenstår for å bygge fred. Det nasjonale overgangsrådet lover demokrati, men for å lykkes må det fjerne regimets pilarer og lære seg å jobbe med stammene.
Folkeavstemningen om grunnlovsreform har latt kong Mohammed 6 gi landet et ferniss av demokratisering, i ly av de arabiske opprørene. Men skjebnen til Marrakech, det nye Saint-Tropez for den globale kjendisklassen, viser de brutale ulikhetene som rokker ved det marokkanske samfunnets fundament.
Stilt overfor folkets misnøye har president Yoweri Museveni valgt en hard linje: undertrykkelse, sensur og trusler mot opposisjonelle. Det 25 år gamle regimet svekkes av økende levekostnader og korrupsjonsskandaler. Krisen har gjenopplivet spenningene mellom de tradisjonelle kongedømmene, som krever rettigheter til jord.
Krigen fortsetter. Fire måneder etter FNs sikkerhetsråds resolusjon 1973 går NATO nå utover det fastsatte mandatet og sier åpenlyst at målet er å fjerne Gaddafi. Det sivile samfunnet betaler en dyr pris i krigen. Fra sitt eksil forteller den store libysk-tuaregske forfatteren Ibrahim al-Koni om sin lidelse over landets skjebne.
Seks måneder etter at Ben Ali ble styrtet, er Tunisia i full omstilling. I påvente av valg til grunnlovsforsamling 23. oktober, holder sosiale pressgrupper trykket oppe mot overgangsregjeringen. Men det tidligere autoritære regimet lever videre i lokalmyndighetenes praksiser og i økonomien.
Krigen er over,» erklærte president Alassane Dramane Ouattara etter arrestasjonen av Laurent Gbagbo 11. april. Framtiden i det delte landet er fortsatt uklar etter det omstridte valget i november, som ledet til full konflikt, ikke bare på bakken, men også i mediene. Begge rivalene satset hardt på å vinne mediekrigen og engasjerte store PR-byråer.
Olje har i lang tid vært en ressurs stormaktene har kjempet om. I Libya har vestlige selskaper funnet et ideelt territorium for kampen. Lenge før intervensjonen.
Opprøret i Libya oppsto ikke spontant. Det har blitt forberedt både av regimets reformforsøk og av modige initiativ fra politiske aktivister.
Marokkanere fra svært ulike politiske hold fortsetter å demonstrere på tross av reformene kongen annonserte 9. mars. I tillegg til å vise sin misnøye mot kongen, krever de at hans viktigste rådgivere og statsministeren må ga av.
Under bakken ligger det store mengder kostbare mineraler, over bakken kan en stor elv gi strøm til nesten halve kontinentet. Likevel er statskassen tom, og strømbruddene hyppige. Den demokratiske republikken Kongo illustrerer et afrikansk paradoks. For å nyte av ressursene må kontinentet investere i infrastruktur, særlig på kraftområdet. I bytte mot råvarer bygger Kina infrastruktur. Men tjener befolkningen på det?
Undertrykking, mobilisering, represalier–en klassisk syklus. Hvordan seiret tunisierne?
Selv før opprøret startet i nabolandet Tunisia, opplevde Algerie en protestbølge mot høye priser som forverrer levekårene og svekker tilliten til elitene.
Spenningene mellom hutuer og tutsier som har preget Burundi og Rwanda helt siden uavhengigheten, er ikke lenger avgjørende for politikken i de to nabolandene. De nyvalgte presidentene Pierre Nkurunziza og Paul Kagame har spilt på andre strenger for å sikre sin makt.