Algerie er i rekonvalesens. Samfunnslivet er på vei tilbake. I Tlemcen, 500 km fra Alger, lever byggeboom, arbeidsledighet og svartebørs side om side. Tilflyttingen fra landsbygda har fått enkelte i den gamle hovedstaden til å drømme om gammel storhet.
Sommerens valg i Kongo-Brazzaville, Mauritania og Gabon sikret de bestående diktaturene. Den franske solidaritetsorganisasjon Survie mener at Frankrike har hatt en finger med i spillet. Dette for å beholde sin geopolitiske kontroll, tilgang til råvarer og gunstige markeder i de tidligere koloniene.
Etter å ha blitt utsatt i fire år skal det endelig avholdes presidentvalg 29. november. Selv om freden kom tilbake i 2007, etter fem år med vold og væpnet konflikt, hjemsøkes landet ennå av sosiale spenninger. Og igjen er det ungdommen som veksler mellom å kjempe for å overleve og kjempe om makten, som står i sentrum for urolighetene.
Guinea antas sitte på en tredjedel av verdens bauxittreserver, reserver som har havnet på russiske hender gjennom oppkjøp av Guineas statlige gruveselskap. Men til innbyggernes store skuffelse har russerne verken modernisert utvinningen eller videreført de sosiale tiltakene til det tidligere statsselskapet.
Før finanskrisen slo til, strømmet vestlige gruveselskaper til Den demokratiske republikken Kongo, uten at det ga noen særlig bidrag til en slunken statskasse. Regjeringen vendte seg derfor mot Kina og inngikk avtaler om å bytte utbygging av infrastruktur mot gruvekonsesjoner. Da slo Det internasjonale pengefondet seg vrang.
Apartheidregimet oppsto i Sør-Afrika nesten samtidig som staten Israel ble proklamert. De to landene utviklet raskt et tett samarbeid, der Israel blant annet hjalp Sør-Afrika til å skaffe seg atombomber. Hvordan kunne to så tilsynelatende ulike regimer samarbeide tett i over førti år?
Kravet om intervensjon i Darfur har mobilisert langt flere studenter og skoleelever enn antikrigsbevegelsen etter 2003. Den effektive lobbyvirksomheten til The Save Darfur Coalition har bidratt til at den internasjonale straffedomstolen har siktet Omar Al-Bashir. Millioner av dollar har blitt samlet inn, men ikke ett øre har gått til Darfur. Ifølge Save Darfur dreier det seg først og fremst om å informere, men om hva?
På slutten av 1990-tallet lovet IMF og Verdensbanken gjeldssletting for Zambia mot at myndighetene privatiserte gruveindustrien. Et tiår senere har multinasjonale selskaper presset lønningene ned til et minimum, forurenset elvene og stukket av med profitten.
Siden de store produsentene av frukt og grønnsaker og kosmetikkindustrien begynte å utnytte Souss-sletta, blir stadig flere bondekvinner av berberbakgrunn tvunget til å slite som jordbruksarbeidere under svært usle kår for å forsyne Europa med tomater, appelsiner og aromatiske oljer. Le Monde diplomatique har besøkt den sosialt og økologisk utsatte regionen.
Matvarekrisen i 2008 gjenopplivet debatten om genmodifiserte matvarer. Argumentet fra de multinasjonale
matvarefirmaene er at bioteknologien vil øke matvareproduksjonen. Men så langt har bøndene i Vest-Afrika motsatt seg å bruke
de svindyre såkornene. Dette har fått agrogiganten Monsanto til å gå til frontalangrep på det svakeste leddet i regionen,
nemlig det lutfattige Burkina Faso og landets korrupte president Blaise Compaoré.
President Abdelaziz Bouteflika vil gjennomføre en grunnlovsreform for å kunne stille til valg for tredje gang i april 2009. Samtidig innrømmer han at politikken hans har mislykkes. Men folk flest er så bekymret og fortvilet over forverringene de opplever i dagliglivet at de er fullstendig uinteressert i det forestående valget. Le Monde diplomatique har besøkt et Algerie i økonomisk oppløsning.
Ali Chibani
19. desember ble den antatte hjernen bak folkemordet i Rwanda, Theoneste Bagosora, dømt til livsvarig fengsel av Den internasjonale straffedomstolen for Rwanda. Men de rwandiske myndighetene er ikke fornøyde før Frankrikes rolle i folkemordet blir klarlagt. Frankrike beskylder på sin side tutsiene for et «hevnfolkemord» mot hutuene.
Bakenfor konflikten i Øst-Kongo foregår det et geopolitisk spill om regionens gruverikdom.
«En stor seier for FNs grunnleggende verdier!» kalte FNs generalsekretær Ban Ki-moon Nigerias fredelige tilbakeføring av Bakassi-halvøya til Kamerun 14. august i år. Men separatister og væpnede nigerianske bander motsetter seg tilbakeføringen og krever en deling av oljeressursene.
De afrikanske helsetjenestene dekker kun 5–10 prosent av befolkningens behov. Etter at de fleste afrikanske landene privatiserte helsetjenestene sine på 80-tallet, er de nå i ferd med å snu sine helsepolitikker.
Biafra-krigen blir regnet som startpunktet for moderne humanitært hjelpearbeid. Men hjelpen under krigen var svært tvetydig: Under Røde Kors-banneret ble det ikke bare fløyet inn mat og medisiner, det ble også gitt våpen og ammunisjon til ibo-separatistene.
Innbyggerne i Redeyef fikk i begynnelsen av året nok av det kolonialistiske gruveselskapet CGP og de korrupte lokalmyndighetene. Et bemerkelsesverdig sammensveiset og tilsynelatende ukuelig opprør oppsto, som nå har blitt den kraftigste og den mest modne sosiale bevegelse i landets nyere historie. Protestbevegelsen har ennå ikke spredd seg, mye takket være statens tette grep om mediene, men mye kan endre seg før neste års presidentvalg.
Den nylige bølgen av fremmedfiendtlig vold i Sør-Afrika bryter det idylliske bildet av «regnbuenasjonen».
Prisstigningen på råvarer er i ferd med å endre maktforholdene i Afrika. Flere land har nå besluttet å reforhandle avtalene med de multinasjonale selskapene som i lang tid har fått gjøre som de vil på kontinentet. I tillegg har Kina for alvor kommet på banen. Dette får ressursrike Kongo nå erfare på godt og vondt. Gruvedistriktet Katanga overtas av multinasjonale selskaper som jager bort de gruvearbeiderne, samtidig har staten sørget for at gruveselskapene bidrar til å gjenoppbygge det krigsherjede landet.
Mens Frankrike og andre vestlige land kritiserer Tyrkia for å fornekte folkemordet på armenerne, erkjenner heller ikke Frankrike sin delaktighet i folkemordet i Rwanda. Dette er en verkebyll for flere franskmenn. Rwanda ligger mellom det franskspråklige Vest-Afrika og det engelskspråklige Øst-Afrika, og frykten for anglosaksisk dominans i Vest-Afrika drev franske myndigheter til en skruppelløs politikk da konfliktene red Rwanda som verst. Journalisten Patrick de Saint-Exupéry har bidratt til å få landets dystre rulleblad fram i lyset.
Den globale klimatrusselen har på ny gjort uran til en ettertraktet råvare. Dette får nå innbyggerne i Niger erfare på godt og vondt, etter hvert som de fordrives fra forfedrenes land for å gi plass til gruveselskaper. Landet er verdens tredje største uraneksportør, men også et av verdens fattigste land, og har vært hardt rammet av repressive regimer og blodige opprør de siste 30 årene.
Etter 30 år med borgerkrig og invasjoner opplever Angola en ny gullalder takket være enorme oljeinntekter. Det sorte gullet sørger for hele 60 prosent av landets BNP. Selv om skyskrapere spretter opp som paddehatter i hovedstaden Luanda, er oljepengene først og fremst forbeholdt eliten. Og sårene etter borgerkrigen er langt fra helet. Le Monde diplomatique har besøkt Luanda.
Volden i Lhasa har sjokkert omverdenen. Flere titalls munker har mistet livet. Det kinesiske militærets brutale framferd har blitt besvart med vold fra demonstrantene. Opprøret har også islett av etniske motiver, ettersom både han-kinesere og hui-muslimer har blitt angrepet av demonstrantene.
Boligmangelen er prekær i Sør-Afrika. Bare i provinsen Western Cape venter 500 000 mennesker på boliger. Men i stedet for å bygge boliger, fjerner regjeringen ulovlige boligområder for å gjøre plass til en plasskrevende middelklasse.
