De store omveltningene i Midtøsten de siste tretti årene har gjort at kurderne i Irak og Syria har klart å tilkjempe seg et visst territorielt selvstyre. Men de er fortsatt truet på alle kanter, særlig i Rojava, hvor de frykter en tyrkisk invasjon.
Det gamle Syria er dødt, men det nye Syria lar vente på seg. Frigjort fra diktatoren Assad veksler syrerne mellom håp om demokrati og frykt for et nytt autoritært regime.
Krigen i Syria er over etter 13 år. Den nye makten i Damaskus hevder å ha brutt med jihadismen, men mye gjenstår før freden er sikret i landet.
Assad hadde knapt forlatt landet før Israel begynte å bombe syriske militærbaser og okkuperte enda mer syrisk land.
Jordskjelvene 6. februar har gjort livet enda vanskeligere for syrerne. Etter snart tolv år med borgerkrig kan katastrofen gjøre slutt på Bashar al-Assads diplomatiske isolasjon. Men staten han leder, har mistet kontrollen over store deler av territoriet.
Regjeringen i Ankara har avfeid alle anklagene om sivile tap i Nord-Syria og systematisk lagt skylden på de kurdiske styrkene.
En halv million mennesker har mistet livet og tolv millioner har blitt drevet på flukt. Våren 2011 så framtiden mørk ut for regimet. Nå virker det som det er reddet, ikke bare av Russland og Iran, men også av et splittet samfunn kontrollert med jernhånd i fem tiår.
Assad-regimets militære seier er ennå ikke et faktum, men den syriske ledelsen har allerede fått nabolandene over på sin side og øyner en gjeninnlemmelse i Den arabiske liga.
Fem år etter IS’ nederlag i Kobane, kjemper kurderne og araberne i Rojava mot geopolitiske hestehandler for å bevare sitt politiske prosjekt.
Tyrkia har invadert Nordøst–Syria for å stanse det kurdisk-ledede selvstyreprosjektet. Invasjonen har stokket om kortene i Syria og skapt nye naturstridige allianser i borgerkrigens åttende år.
Den demokratiske føderasjonen Nord-Syria trues av et vinglete syrisk regime og et aggressivt Tyrkia, men spenningene mellom kurderne og araberne i de selvstyrte områdene er i ferd med å forsvinne.
Hva vet vi om radikalisering av ungdom? En analyse av sakene som har vært innom fransk rettsvesen viser at nederlag på skolen, sosiale medier, ønske om å provosere, seksualitet og religion kan tippe ungdommer i
voldelig retning.
Russland har reddet Assad-regimet militært, men er ikke kommet nærmere en politisk løsning på konflikten som de vestlige landene, Tyrkia, Israel, Saudi-Arabia og ikke minst Iran forsøker å snu til sin fordel.
Tyrkias operasjon i Nord-Syria er både folkerettsstridig og en åpenbar utfordring av NATO-samarbeidet.
Å koble fortiden til nåtiden er viktig for Nasjonalistgarden. Det viser navnene på militsens fire brigader.
Assad-regimet har ikke bare fått hjelp fra Russland, Hizbollah og Iran. Frivillige fra hele den arabiske verden har sluttet seg til den panarabiske militsen Den arabiske nasjonalistgarden.
2000 franske fremmedkrigere har dratt til Syria og Irak, og Frankrike har opplevd flere brutale terrorangrep de siste årene. Nå raser debatten om drivkraften til jihadistene: radikal islam eller en radikalisme som bruker islam som påskudd?
Utsiktene til en varig fred i Syria virker like langt unna som straff for forbrytelsene som er begått i den seks år lange krigen. Det forsøker land, organisasjoner og privatpersoner å gjøre noe med.
Kurderne er spydspissen i slaget om Raqqa, Den islamske stats bastion i Syria. Samtidig forsøker de å etablere et unikt politisk prosjekt i et Midtøsten dominert av stormaktsspill.
Om mosaikken av fiender i Syria har blitt mindre kompleks de siste to årene på bekostning av FSA og jihadistene, gjenstår spørsmålet om Den demokratiske føderasjonen Nord-Syria kan inngå i en varig løsning for hele landet.
Slaget om Aleppo. Sunnifundamentalister mot et regime støttet av sekteriske sjiamilitser? Moderate eller radikale? All kompleksiteten i den syriske borgerkrigen er konsentrert i slaget om Aleppo.
Vesten vil utslette Den islamske stat uten å sende inn bakkesoldater. Dermed må de samle de største væpnede gruppene i Syria og innlede en politisk overgang. Men dette scenariet kolliderer brutalt med virkeligheten.
Syria var uviktig for USA, inntil landet ble viktig for alle de andre aktørene i Midtøsten.
Mens nye fredsforhandlinger forberedes i Genève, har den syriske hærens og Hizbollahs nylige seire fått USA til å sende våpen til opprørerne. Blodbadet vil fortsette, så lenge alle i spillet rundt Syria fortsetter å se på konflikten som et nullsumspill.
