Intim kjøkkenrealisme
Anna Muylaerts Min andre mor er et stykke velgjort realistisk kammerspill om livsvalg og det brasilianske klassesamfunnet.
Nærgående, intenst og skremmende
En natt i Berlin er en ikke-moraliserende variant av crime doesn’t pay, en som fokuserer på at forbryterne er tapere i utgangspunktet. Og alt er filmet i én tagning.
Forsvundne soldater … og et par høje hæle
Årets udgave af filmfestivalen i Cannes må nok karakteriseres som en af de svagere, men i sidekonkurrencerne var der engagerede film, hvor kunsten og den politiske virkelighed forenedes i et frugtbart møde.
Utstrakt hånd, ladd gevær
Solidaritet forklares som evnen til å sette seg i den andres sted. Georgiske Mandariner gir en sober formulering av prosessen. Noen må megle, tillit må oppnås. Den nølende forsoning har tøffe vilkår.
Lys! Kamera! Sensasjon!
Bærer man over med et vel dominerende lidelsestrykk i enkelte partier av Jordens salt, vil Wim Wenders’ portrett av fotografen Sebastião Salgado by på erfaringer man har med seg en stund.
Moi non plus
Nyromanens frontfigur Alain Robbe-Grillet var en stilsikker skøyer på filmlerretet. I filmene fra hans mest aktive regissørperiode snur han om på alle fortellerkunstens regler.
Alt for mange ord
Olivier Assayas’ Sils Maria tematiserer aldring og forfald, men filmen lider under for mange ord og et skuespil, der nærmer sig det selvglade.
Vertigo i Berlin
Christian Petzolds Phoenix følger en kvinne som skal gjenskape seg selv etter å ha overlevd nazistenes dødsleir. Resultatet
er et svimlende identitetsspill med melankolsk klangbunn.
Håpefull Halle
Det finnes en veldig stor kraft i fiksjon, mener filmskaper Mariken Halle. Hun håper at hennes siste film Verden venter kan utfordre stivnet tankegods.
Ikke kun med øjet kan vi se
I Origins er en ambitiøs, men også alvorligt rodet og rodløs science fiction-film, der både ønsker at være romance, thriller, videnskabskritik og sikkert også noget fjerde.
Deng i beste sendetid
For kinesere flest er Deng Xiaoping kommunistlederen som åpnet landet for velstand og kapitalisme. Dette bildet gjør landets ledere alt for å holde fast på. Det siste er en overraskende populær tv-serie.
Kunsten å falle
Få filmer fra begynnelsen av forrige århundre framstår i dag som en treffende kommentar til det 21. århundret, bortsett fra filmene til en grenseløs klovn.
Markers minne
Utstillingen A Grin Without a Cat på Kunstnernes hus i Oslo viser et reflektert historisk vitnesbyrd over de revolusjonære bevegelsene på 60- og 70-tallet gjennom kameralinsen til den franske filmskaperen Chris Marker.
Bakenfor volden
Silvered Water, Syria Self-Portrait er en poetisk skildring av syrernes lidelser.
Refleksion over depression
Solveig Melkeraaen har med Flink pike skabt en personlig og intelligent formet dokumentarfilm om sin depression.
Hjelp, vi får enda en eksotisk svigersønn!
Christian Clavier bidrar med den gemyttlighet en jovial komedie trenger. Det kommer godt med, når avsmaken for de andre figurene demper trivselen.
Hoffmans siste eventyr
I sin siste film spiller Philip Seymour Hoffman en syrlig antiterrorsjef i Hamburg, i filmatiseringen av John Le Carrés spionthriller A Most Wanted Man.
Efter Gezi
Intet bliver det samme i Tyrkiet efter sidste års protester i Gezi-parken, der satte gang i den største modstandsbevægelse i nyere tyrkisk historie. På festivalen Documentarist kan vi blive klogere på hvilken rolle filmmediet og filmfestivalen som aktivistisk forum spiller i modstanden mot regimet.
Kortfilmkunst!
KORTFILMFESTIVALEN I GRIMSTAD. Stadig flere billedkunstnere beveger seg inn på filmens arena. Innen filmkunst og den frie kortfilmen finner man stadig flere interessante måter å forholde seg til virkeligheten på. Men noen ganger er det problematisk.
Offline-revolutionen kommer!
Rodet plot, ujævn dramaturgi og en sødladen reklamefilms-æstetik gør teknologi-kritiske Transcendence til en yderst broget oplevelse.
Mannen og hans rom
Samarbeidet mellom Bret Easton Ellis og Paul Schrader er en fryd for øyet. Men The Canyons ligner tidvis en parodi på dem begge. Schraders karriere har langt mer å by på.
Noget at leve for
Fortiden har det med at trænge sig på og melde sin ankomst, når man mindst venter det. I Alexander Paynes vellykkede Nebraska sker det på underspillet og lavmælt facon.
Fri og flaksende
Den forholdsvis unge regissøren Xavier Dolan må fremdeles også kalles lovende, på godt og vondt. De mer sympatiske trekkene i filmene hans gir imidlertid håp om noe bedre.
Livet eller Gud
Mesterlige kompositioner snarere end fortællingen om den tøvende nonne driver Pawel Pawlikowskis Ida fremad.