Dissidentenes drømmer
Dokumentarboka The Dissident Club er et sterkt og personlig oppgjør med militærets grep om det pakistanske samfunnet, mens Evil Eyes Sea skildrer et korrumpert politisk system gjennom et mordmysterium i Tyrkia.
Erin Brockovich’ lillebror
Steven Soderbergh er en svært uforutsigbar regissør med så stilistisk og innholdsmessig ulike filmer som Sex, Lies and Videotape, Kafka, Ocean’s Thirteen og filmatiseringen av Che Guevaras liv som revolusjonær. Utvider The Informant!, som handler om en av USAs mest profilerte varslere, repertoaret enda mer?
På The National Gallery
Forfatteren John Berger var i London på langfredag i 2008. Der gikk han tidlig på morgenen på The National Gallery og så på Antonello da Messinas Korsfestelsen. Her følger en rapport fra hendelsene som utspilte seg under galleribesøket.
Das Beckwerk – Du mußt dein Leben ändern
Den danske kunstner Claus Beck Nielsen erklærede sig for død i 2001, op av askerne steg Das Beckwerk, omfattende projekt der har som sin mission at problematisere både kunst og politik og deres indbyrdes forhold. Das Beckwerk ønsker at gøre en forskel, at forandre verden derude. Men bruger Das Beckwerk kunst som middel til forandring eller er det kunsten selv der er forandringen, spørger Alexander Carnera.
Vann over hodet
Fire år etter orkanen Katrina, er naturkatastrofen tema for amerikanske Josh Neufelds nye dokumentarserie A.D.: New Orleans After the Deluge. Boka viser hvordan orkanen også var åsted for mange personlige dramaer, og ikke minst en politisk krise. Gjennom sju personers opplevelser får vi føle uværet, mangelen på beredskap og solidariteten på kroppen.
Hvad er normal her?
I sin granskning af begrebet normalitet falder The Soloist til jorden. Den står lidt stærkere som skildring af skizofreni, men ikke desto mindre er helhedsindtrykket en noget kedsommelig og ligegyldig affære.
Elitistisk flokkmentalitet og hovmodig humanisme
Går menneskeheten den sikre undergang i møte? En rekke bøker som har kommet ut i det siste antyder at det er svært sannsynlig.
Om å slutte fred med fortiden
I Brutte omfavnelser leverer billedmesteren og «følelsesatleten» Pedro Almodóvar enda mer intenst melodrama og billedprakt enn tidligere. Men filmen er først og fremst et forsøk på å reflektere avstanden mellom tidlig 90-tall og sent 00-tall, inkludert en til tider briljant og blendende oppsummering av Almodóvars karriere.
Jeg har altid ønsket mig berømmelse
Med inspiration fra Stanley Kubrick forsøger Nicolas Winding Refn i den biografiske film Bronson at fortælle en relevant beretning om Englands mest berygtede forbryder. Desværre mangler filmen både præcision og indlevelse og ender med at fremstå som en forholdsvis hul, voldsdyrkende genrestudie.
«Anarki er viktig i kunsten»
Britiske Alan Parker er en av vår tids mest allsidige regissører. Le Monde diplomatiques Truls Lie møtte filmskaperen for en samtale om filmkunstens politiske potensial.
Individuell klasseanalyse
Finanskrisen har skapt business av klassisk kapitalismekritikk i tegneserieform. Karl Marx gjenoppstår som karikert folkeopplysning i Kapitalen med bobler og Studs Terkels Working skildrer hverdagen til amerikanske arbeidsfolk.
Giacomettis metode: at ikke blive kunstner
Giacometti siger ikke: Gå ud og oplev! Han siger: Tænk, for at tænke er at leve. I sin måde at skabe kunst på, fortæller Giacometti os noget grundlæggende om hvordan det skabende arbejde er forbundet med livet, mener Alexander Carnera. Giacometti fortæller os en anden historie enn den anstrengte industri i dag der er optaget af kreativitet og innovation.
Bokas endelikt?
Stadig flere nasjonalbiblioteker kaster seg på bølgen Google startet og digitaliserer sine samlinger. E-boken har så langt vært en fiasko, men ting tyder på dette snart vil snu, og bokas samfunnsmessige og kulturelle rolle vil omdefineres.
Den kalde krigens bedrag
Under den kalde krigen brukte supermaktene de fleste midler i maktkampen. To nye bøker avslører den merkverdige skyggekrigen under vann.
Dokumentarfilm – et satsningsområde?
Har norsk dokumentarfilm et uutnyttet potensial som kan markere norsk film utover landets grenser? Norges dokumentarister ber om å bli sett av «Kulturløft 2», men hva mener bransjeaktørene trengs for å gi norsk dokumentar et internasjonalt løft? Er mer penger alt som skal til eller må bransjen organiseres annerledes?
NRK og uavhengig dokumentar
En tragisk personlig historie kan ikke være en forutsetning for å lage en dokumentar, sier Tore Tomter i NRK.
Kubricks nattodyssé
Eyes Wide Shut er en notorisk tvetydig film som fikk en lunken mottakelse da den først kom, og mange mente den var blitt gitt ut uferdig. Men i dag framstår filmen som langt mer vesentlig enn det meste av filmer som har blitt laget siden.
Idealisme i terrorens tid
Politisk idealisme og terrorens politikk er tema i både den danske tegneserieromanen Kom hjem og amerikanske Air. Mens idealismens romantikk kolliderer med hverdagen i den danske beretningen om et antikapitalistisk kollektiv, er Air et melodramatisk og surrealistisk spinn på flyreiser i terrorens tidsalder.
Hvad filmmediet kan bruges til
Med et imponerende DVD-bokssæt, der rummer hele 26 vidt forskellige avantgardefilm, opfordrer vi hermed læseren til at tage med på en rundrejse i filmmediets kringelkroge.
Errós bildekrig
Erró er ikke en utstøtt kunstner. Man har ikke lenger tall på hvor mange utstillinger han er viet verden over. Likevel er han lite kjent blant det store publikum. På sett og vis er bildene hans mer kjente enn ham selv. Få aner hvor enormt, mangfoldig og grenseløst hans livsverk er. Og hvor politisk potent det er.
Er norsk dokumentar klar for verden?
I motsetning til norske spillefilmer har norske dokumentarer de siste årene markert seg internasjonalt. Er dette nisjen Giske bør satse på for å nå sitt mål om at norsk film skal hevde seg i verden?
Hjemlig, hemmelig
Philippe Claudel er en av samtidens mest lovende romanforfattere. Med Jeg har elsket deg så lenge (Il y a longtemps que je t’aime) gjør han en solid debut som spillefilmregissør.
De nye instruktører
Den Danske Filmskole har netop udklækket seks nye instruktører. Le Monde diplomatique har set deres vidt forskellige afgangsfilm og talt med de mere eller mindre talentfulde seks.
Sveitsisk smøremiddel
Har sveitserne god humor? Utstillingen «Witzerland» på Nasjonalmuseet i Zürich undersøker Sveits? forhold til humor og satire. Ifølge filosofen Ursula Pia Jauch finnes det et «helvetisk selvhat» som har lagt seg i genene og kommer til syne i satiretegningene og vitsene. Humor er kanskje ikke moro for sveitserne, men den fungerer utmerket som smøremiddel for samfunnsdebatten.
Et metafysisk laboratorium
For nøyaktig hundre år siden dukket det opp en artikkel av forfatteren Maurice Renard i tidsskriftet Le spectateur. «Du merveilleux-scientifique et de son action sur l’intelligence du progrès» (Om den vidunderlig-vitenskapelige roman og dens innvirkning på forståelsen av framskrittet) fungerte som rettesnor for alle franske science fiction-forfattere i mellomkrigstiden, før den ble glemt og siden gjenoppdaget på begynnelsen av 1990-tallet. I dag anses den som den første science fiction-teorien. Renard dissekerer den nye sjangerens estetikk og understreker at den må «innføre frivillig i rekken av påstander et eller flere underfundige elementer for å få et vesen, objekt eller en kjensgjerning til å virke vidunderlig (det vil si, som virker vidunderlig for oss i dag).