Med krigen i Ukraina trenger USA å sikre andre oljeforsyninger og søker nå å normalisere forholdet til landet de har bidratt til å ødelegge gjennom fem år med omfattende sanksjoner. Men det vil bli dyrt å bygge opp oljeindustrien igjen.
Den radikale delen av høyreopposisjonen har forsøkt å fjerne Hugo Chávez og etterfølgeren Nicolás Maduro med alle midler. Men har den noen politisk plan utover å reversere chavismen?
De franske myndighetenes beslutning bryter regelen om at Frankrike anerkjenner stater, ikke regjeringer. Med beslutningen oppmuntrer Emmanuel Macron også USAs pyromane politikk.
Det er et trist tegn på dagens leie tilstand at når vi blir konfrontert med et politisk alternativ og bedt om å velge side, selv bare den minst verste, påtvinger det seg ofte ett svar: «Men begge er verst!»
Over to millioner innbyggere har forlatt kriserammede Venezuela. Krisen har nå antatt internasjonale dimensjoner med USAs sanksjoner. Det gjør det enda vanskeligere å løse problemene skapt av irrasjonell pengepolitikk, mener president Nicolás Maduros tidligere rådgiver.
Kryptovalutaen Petro
Varemangel har kastet Venezuela ut i økonomisk kaos. Inflasjonen er på 700 prosent, og høyresiden forsøker å få i stand en folkeavstemning for å avsette president Maduro. Hva skjedde med revolusjonen?
Varemangelen viser at Venezuela er i dyp økonomisk krise. En krise knyttet til et korrupt valutasystem som strekker seg helt tilbake til 1980-tallet.
Venezuelanerne har utvilsomt gode grunner til å være misfornøyde med en regjering som sliter med stor kriminalitet og sviktende økonomi. Men de nylige protestene har blitt overtatt av en radikal del av opposisjonen som bare har ett mål: å kaste den valgte presidenten.
Vil Chávez’ etterfølgere endre den politisk kursen? Nicolas Maduro må regne med både tøff maktkamp og mange hestehandler. Men bevegelsen vil ikke splittes opp. Til det har for mange har for mye å tape.
Den venezuelanske presidenten innledet bølgen som forvandlet Latin-Amerika. I motsetning til de markedsliberale venstrelederne i Europa, begynte han som moderat og ble radikal i presidentpalasset.
Vestlige medier stemplet Chávez fra første stund som en klovn, demagog og oljediktator som jukset i valg og ruinerte landets økonomi.
Fra fattige kår i utkanten av Venezuela klatret Chávez oppover rangstigen og endte opp med å endre Venezuela og Latin-Amerika radikalt. Ignacio Ramonet forteller Chávez’ historie på bakgrunn av sine mange intervjuer med den avdøde statslederen.
I juni 2011 roste IMF og Verdensbanken den bolivianske regjeringen for dens «solide makroøkonomiske styring». Noen måneder tidligere var gatene i La Paz fylt av demonstranter som krevde høyere lønn. Enkelte anklaget president Evo Morales for å gjeninnføre nyliberalismen. Var det slutt på venstredreiningen i Latin-Amerika?
På tross av en offensiv sosialpolitikk har Venezuela fortsatt en av verdens høyeste mordrater. Hva skyldes den vedvarende volden som Chàvez’ regjering lenge har ignorert og motstanderne, internt så vel som eksternt, ikke nøler med å bruke mot det sittende styret?
Det drastiske prisfallet på olje for to år siden skapte frykt (eller håp) om en reduksjon i de sosiale investeringene som sikrer den rådende regjeringens store oppslutning. Det skjedde ikke, men regjeringen trenger ikke desto mindre en mer solid økonomisk politikk.
Den 66. utgaven av filmfestivalen i Venezia var kjennetegnet av personlige beretninger om politiske hendelser, men også filmer som problematiserer det politiske og moralske engasjementet for et verdig liv, mener Le Monde diplomatiques Truls Lie som var til stede på Lidoen.
Som ledd i hans anstrengelse for å endre Venezuelas kultursektor, har Chavez bygd filmkomplekset Villa del Cina. Her tilbys alt filmskapere kan ønske seg, Samtidig frykter filmmiljøet en «kulturrevolusjon» som ikke vil gavne filmen, snarere tvert imot.
Med knapp margin stemte venezuelanerne mot Chávez grunnlovsreform. Opposisjonen førte en nådeløs kampanje, med påstander som sto stikk imot hva Chávez hevdet at reformen innebar. Men Chávez klarte ikke å mobilisere i egen rekker. Grunnlovsendring ble oppfattes som unødvendig av mange hjemmesittende Chávez-tilhengere. Er Chávez i ferd med å miste støtten i folket?
Venezuela hadde Sør-Amerikas mest bakstreverske urbefolkningspolitikk fram til slutten av 90-tallet. Med Chavez fikk landet en grunnlov som er Sør-Amerikas mest progressive på området, og han sørget for elektrisitet, mat og helsetjenester til fattige indianere. De bråe endringene har medført korrupsjon og konflikter innad i stammene. Det største problemet er likevel at urbefolkningsområdene besitter store naturressurser som mektige gruveselskaper ønsker kontroll over. Vi har besøkt Venezuelas indianerområder.
Staten, som er «multietnisk, flerkulturell og flerspråklig», anerkjenner urfolkenes rett til de landområdene deres forfedre og de selv tradisjonelt har besatt. Den må sørge for at disse områdene avgrenses, og garantere urfolkene rett til deres felles eiendom (art. 119). Den bestemmer at utnyttelsen av naturressurser på disse områdene må godkjennes av urfolkene, som har rett til informasjon om hva slags arbeid som skal foretas (art. 120). Den garanterer urfolkenes rett til adekvat utdanning og et flerkulturelt og tospråklig utdanningssystem (art. 121). Den forbyr patentering av urfolkenes genetiske ressurser eller deres intellektuelle eiendom i forbindelse med deres kunnskap om biodiversitet (art. 124). Den fastsetter antallet reserverte plasser for indianere i Nasjonalforsamlingen til tre, og gir dem i tillegg seter i kommunale og regionale forsamlinger i de områdene de bor (art. 125). Maurice Lemoine. Oversatt av G.U.
I den bolivarske «prosessen» er folkelig deltagelse det viktigste verktøyet for å endre statsapparatet. Lokale samfunnsråd er en mulig løsning på problemene med byråkrati og korrupsjon. Bare på noen måneder har flere tusen slike samfunnsråd blitt opprettet i hele Venezuela.
Brakseieren for president Hugo Chávez i folkeavstemningen 15. august gir håp om fortsatte sosiale reformer.
Brakseieren for president Hugo Chávez i folkeavstemningen 15. august gir håp om fortsatte sosiale reformer.
